Sorry, I don´t adult today

Gårsdagen ble rett og slett fantastisk. Det var bare så innmari gøy med ribb på Mjøsa. Og 110 km/t er fort på vann! Fy søren, det frister til gjentakelse ja, og jeg er faktisk ganske så støl i dag. Digg! Selv om sola ikke skinte, så holdt regnet avstand. Jeg ble med videre ut på byen og har spilt shuffleboard for første gang, noe jeg ikke er spesielt god på, men morsomt var det allikevel. Jeg ble hentet av sambo kl 2 i natt, kan ikke huske siste jeg var ute så mange timer for å si det sånn. Jeg begynner virkelig å bli gammel. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Eneste nedturen er at formen er heller dårlig i dag. (Ikke på grunn av alkoholen, for jeg drakk ikke så mye). Halsen er ganske vond igjen i dag, noe som irriterer meg grenseløst. Det nærmer seg veldig at jeg har vært syk en måned nå. Det gir seg bare ikke. Nå har jeg rett og slett bare kapitulert på sofaen. 

Så her sitter jeg fortsatt i pysjen, under pleddet, og ser på tv. Sambo har stått for maten i dag, mens jeg holder samme posituren på sofaen. Jeg vil rett og slett bare ikke være voksen i dag. Og nå er snart dagen over. Planen er å finne senga tidlig i kveld, og prøve å starte uka med en ikke så ødelagt døgnrytme. Den blir ødelagt nok når jeg skal jobbe natt til helga igjen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Håper dere får en god uke!

-Vi blogges!- 

Nei, bildene har ingenting med verken gårsdagen eller temaet, men jeg fant de igjen da jeg tømte minnekortet i kameraet vi skal ha med på ferien. De er tatt av meg på ferie i fjor, så er en stund siden jeg har brukt kameraet for å si det sånn. Den påfuglen her var bare så pen, anbefaler alle å oppleve å se de i virkeligheten for bilder klarer ikke å gjengi fargene deres rettferdig.

God formiddag!

Det hadde vært kjekt om solen stod opp med meg i dag, men det gjorde den ikke. Det blir nok en dag hvor jeg må finne regnjakke og paraply. Og ullundertøy er oppe til vurdering. Vi skal nemlig ha en sommer-sammenkomst med jobben i dag, med trykk på sommer. Vi skal holde på ved Mjøsa, med både taubane og rib-tur. 

Rainbow
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


 

Heldigvis har jeg en avtale med venninna mi at vi skal prøve å holde oss på tørt land, og ikke være med i den galne gjengen vi ellers jobber sammen med. Vi kan stå for grilling av pølsene. På land. Hvor det er (nesten) tørt. Ingen av oss to føler for å gå i badetøy i dag, eller våtdrakt for den saks skyld. Dagen og kvelden skal avsluttes med pizza og øl, og det ser jeg veldig fram til. Det er alltid koselig, og i dag er jeg ekstra glad for at det er innendørs. 

Hot spicy pizza and beer
Licensed from: citylights / yayimages.com



Jeg har lagt på ny gellac i dag også, og ble så innmari positivt overraska over fargen. Den er nude, heter "Indi Beige", så fargen må vel beskrives som en brun beige farge. Dette kommer nok til å bli en veldig hverdagslig favoritt heretter. Føler den passer til det meste, inkludert meg. Over helga skal jeg få støpt neglene mine igjen, og gjøre de klare til vi reiser på ferie. Har lyst til å ha litt lengde på de da, og hadde en idé om at jeg skulle prøve meg på en fransk igjen for er så lenge siden sist, men akkurat nå sitter jeg og vurderer veldig sterkt å legge på denne fargen igjen. Det kan hende det blir til at den blir med i kofferten sånn for sikkerhetsskyld. 



 

Håper dere lager dere en fin lørdag!

-Vi blogges!-

Jeg har lært...

...noe. Ikke noe nytt egentlig, for jeg får den samme leksa ganske ofte.

rain drops
Licensed from: artbox / yayimages.com


 

Jeg skal gi deg et lite innblikk i hva som innimellom skjer på innsiden, innsiden av meg selv that is. Derfor vil dette nok bli litt rotete å lese, for jeg er litt sånn rotete på innsiden. 

Det er ikke lenge til vi reiser til Hellas og i den forbindelse trenger jeg klær som egner seg for sommer i et land som ikke har like mange vinterdager som Norge.  Sommeren i Norge tilsvarer jo faktisk vinteren i enkelte andre land, og superundertøy og ull er vel kanskje ikke det jeg trenger å pakke med meg til syden. Derfor var planen i går å få brukt opp noen bursdagsgaver (altså penger) på noen enkle sommerplagg.

Litt mer bakgrunn skal du få, kanskje. Litt usikker på hvordan jeg skal forklare dette, men allikevel så føler jeg at det er litt viktig å prøve å få det på plass før jeg tar deg med inn i butikkene. Jeg vil ikke at noen skal prøve å motsi meg på det jeg nå skriver om meg selv, det er mange som prøver når jeg beskriver meg selv på denne måten (du skjønner om to strakser), men seriøst; jeg har både speil og badevekt, dessuten bilder lyver sjeldent.

Jeg er feit. Jeg er lav. 

Dette er fakta. Jeg veier en plass mellom 93 og 100 kg (jeg skal veie meg mandag 19., så usikker på hva den er nå ellers skulle jeg da faktisk her ha tatt eierskap for vekta mi!). Dette er tungt. Jeg er feit. Jeg er skyld i det selv. Og ja, jeg gjør nok ikke nok med det selv, men jeg forventer ikke at noen gjør det for meg heller. Punkt to er at jeg er hele 153 centimeter høy, altså lav. Prøv å fordel 100kg på halvannen meter. Det er nødt til å bli en klump. Altså er jeg både feit og lav. Trenger ikke diskutere det med meg, det er mange som har forsøkt det før deg og ikke kommet noen vei. 

Da min far sa at de skulle ta med hele sulamitten til syden så forsøkte jeg å komme unna. Virkelig. Sambo er vitne på at jeg virkelig forsøkte å slippe unna selv om turen er "gratis" og det er en hyggelig greie. Du trenger kanskje litt mer bakgrunn for å forstå dette. Jeg har mange grunner, men noen vil jeg ikke dele med dere. De er ikke så viktig med tanke på hva jeg egentlig prøver å komme frem til med dette innlegget. Dog, noen skal dere få. Av alle de som skal på tur, vi er ni stykker til sammen, så er det kun to av oss som er overvektige. Det er min far. Og meg selv.

Min far er slankeoperert, men selv om han har gått ned mye fra sitt tyngste så er det mye igjen av han. Ingen bryr seg om det, han har alltid vært sånn. Dessuten er det sjelden noen kommenterer en overvektig mann, og de får fortsatt tak i mye klær (kommer tilbake til klærne litt senere også). Og meg. Jeg har også vært overvektig så lenge jeg kan huske. Jeg har trent mye og vært aktiv hele tiden, men er allikevel overvektig. (Bruker nå ordet overvektig da jeg finner at færre tar seg nær av at jeg bruker det fremfor feit). Dette har blitt kommentert av andre familiemedlemmer, også så lenge jeg kan huske. Av de jeg skal på tur med, og av andre sida av slekta og flere uti den. Så vekta mi har jeg aldri kommet unna, og jeg har brukt å dekke meg til med mye klær. Jeg finner at jeg støter færre på den måten, dessuten føler jeg at det er forventet at jeg dekker meg til. 

Jeg hater å gå inn i klesbutikker. 

Litt mer skal du få vite om meg. Jeg sliter med varmeutslett, en tilstand som bare har blitt verre de siste årene. Derfor; jeg kan ikke reise til sydenvarmen og kle meg slik jeg gjør her hjemme. Jeg er nødt til å ha mindre klær på meg. Jeg er nødt til å ha litt luftigere klær, slik som i at de ikke bør være i tykk bomull. Utslettet ser ikke bra ut, og jeg kan love deg at det klør. Det klør uten at noe lindrer det lenge av gangen. Ikke går det over spesielt fort heller. 

Jeg er aktiv. Jeg har begynt å trene aktivt igjen siden jeg var på NIMI i fjor våres. Jeg holder formen vedlike. Jeg liker å trene. Jeg føler meg ganske sikker på mitt lokale treningssenter, og tør for alt i verden ikke å gå inn på et annet. Jeg mener, jeg som er så feit har jo ikke noe der å gjøre. Jeg sliter med å finne treningsklær som passer, men jeg har funnet en del. Det jeg ikke finner er en  "løpeshorts", ikke fordi at jeg løper så mye.  Dette var et av plaggene som stod på lista mi i går. Jeg vil ha en å ha med meg på tur, slik at jeg slipper å trene i bukser i varmen. En vanlig shorts vil gjøre at jeg får utslett mellom beina sånn i tilfelle du lurer på hvorfor jeg vil ha akkurat en slik shorts. Jeg fant ingen som passet. Størrelsene slutter på L. Altså på lappen hvor det er oppgitt hvilke størrelser plagget finnes i, står det at det går fra xs til l. Har butikken large inne? Nei. Fordi hvorfor skal de som trenger store størrelser trenge treningstøy, de som jo er så feite fordi de er late. Og om de hadde hatt l, så hadde den nok mest sannsynlig vært akkurat for liten for meg. 

Jeg hadde flere plagg på lista mi. Blant annet badedrakt stod det der. Kjole. Shorts (altså ikke type trening). Og så stod det bikini med et spørsmålstegn bak. Jeg vet at jeg er for feit til å gå i bikini, men det hender jeg kan ha det under en vanlig t-skjorte som er litt lang (også kjent som et telt). Jeg sjekket flere slike "plus-size" avdelinger, men jeg fant ingen sommerkjoler i noen av de. Ikke i fine farger eller snitt i alle fall. Selv om jeg er feit, så har jeg pupper og innsving i siden. Jeg har med andre ord en figur det til en viss grad går an å kle i noe annet enn et telt. Dessuten vil jeg ikke ha et skrikende korallfarget telt, om det så hadde vært innsving på det. Jeg liker ikke at klærne mine roper ut at "her er jeg", selv om sambo sikkert skulle ønske jeg brukte slike klær, sånn at han hadde sett meg lettere når jeg forsvinner to hoder lavere enn alle andre rundt meg. Ikke en eneste shorts fant jeg, men mange bukser. Noen skjørt. Ikke det jeg var ute etter. 

Badedrakt er vanskelig. Ikke bare fordi jeg er feit med store pupper, men fordi jeg er lav også. Jeg er kort, om ikke i hodet så mange andre steder. Ikke kort som en dverg, proporsjonene mine er riktige altså. Jeg har sjekket litt på nettet først, og sett at de "liksom" finnes i store størrelser, men når jeg kommer i butikken er de ingen steder å se. Det er ikke rart det ikke finnes et marked for store størrelser, vi er jo ikke velkomne. Jeg tror at butikkene kunne vært tjent med å ta inn mer av noe annet enn xs, s og m. Og gjort noe for at alle skulle føle seg velkomne i butikken. Dette punktet er vanskelig fordi jeg også vet at mange overvektige faktisk ikke vil gå ut, og alle fall ikke inn i en klesbutikk. Fordi vi lærer dette tidlig; klesbutikker er ikke til for oss. De fører ikke klær i våre størrelser. 

Nå kan du fortelle meg at det finnes jo nisjebutikker som fører større størrelser. Jeg er klar over det, men i området her er det ikke så mange av de for damer. Dessuten så lever jeg for tiden på studentbudsjett, jeg har ikke råd til en badedrakt til over 800 kroner. Denne bloggen med deg som leser tjener over hode ingen ting, i likhet med de fleste andre blogger. Jeg har ikke råd til en kjole til tusen. Eller en shorts til 600. 

CC Stadion på Hamar er et relativt stort senter. Inneholder mange butikker, både nisje og store kjeder. Det jeg gikk ut med derifra var en lipliner til den nette pris av 39,- kroner. Da hadde jeg vært der i to timer. Og jeg ble flau av meg selv i går. Skikkelig flau. Fordi jeg føler meg så usikker på meg selv når jeg må ha klær, og ikke har tid til å bestille de på nett. I en alder av tretti år  -TRETTI-  år, så satt jeg i bilen min å gråt en skvett. Gråt fordi jeg er så mislykka at jeg ikke passer inn på et helt kjøpesenter, gråt fordi jeg overhode ikke vil bli sett i en badedrakt uansett, gråt fordi jeg følte meg dum som i det hele tatt prøvde.

Det spiller ingen rolle om post-it-geriljaen henger opp lapper på speilene, når hyllene ikke inneholder varer for meg. Det værste er at jeg er ikke "så stor" heller. 44-46-48 er størrelser jeg bruker, de er i de lavere av stor-mote-størrelsene. Man skal ikke fremme usunne idealer sier mange, derfor er det fy-fy med plus size og store kropper som viser former og hud. For min del vil jeg ikke være en del av den debatten, men det hadde vært fint å kunne gå på butikken å funnet klær da, slik at jeg har mulighet til å ikke vise så mye hud mener jeg. Alternativet er jo å gå naken sånn satt på spissen. Og jeg kan love deg at INGEN av oss vil det, verken du eller jeg.  

 

Ps: enden på visa endte godt til slutt. Jeg fant et annet senter, med en butikk som hadde tatt inn noen av de "store" størrelsene slik at jeg til slutt fikk tak i det meste. Bortsett fra løpeshortsen. 

  

Nå er jeg lei

 flu virus structure
Licensed from: patrimonio / yayimages.com


 

Ganske så lei. Fortsatt så hoster jeg. Fortsatt tett i bihulene. Og nå verker begge øya. Nå bare krysser jeg fingre og tær, og det som krysses kan for at jeg blir frisk innen vi reiser. For tror ikke sydenvarme og den formen her går så veldig bra overens. Med en form så elendig, og en kropp så sliten, så er det kanskje like så greit at jeg har fått mer ferie enn jeg har planlagt. Jeg benytter i alle fall sjansen til å slappe av, og bruke litt tid i stallen. Og lager lister til ferien; hva som må gjøres før vi reiser, hva som må handles inn, hva jeg skal pakke og selvfølgelig liste over alle listene jeg må lage. 

Lørdag var sambo og jeg i navnefest, og jeg rakk å få laget ferdig strikkelua i tide. Jeg rakk derimot ikke å lære meg å hekle, så blomsten ble mer en "blomst" enn en blomst. Jeg trenger et heklekurs eller femten, jeg synes videoene på youtube gikk for fort. Men så søkte jeg etter hvordan hekle blomst, jeg bør kanskje heller søke etter "lær deg det grunnleggende innen hekling" eller noe i den duren. Skal ta det opp til vurdering. Først må jeg strikke ferdig vottene som tilhører lua, og så har jeg et vognteppe å strikke ferdig. Og noen flere strikkeprosjekter står også  på den lista ettersom det kommer et par babyer til i år.

BU4tnbYD0Of



Mandag var det middag hos Pappa, og han sjekket at alle papirene våre er i orden før vi reiser. Han skulle sjekke passene våre, reiseforsikringa og at vi har HELFO-kort. Forhåpentligvis slapper han av når vi er fremme på hotellet og har sjekket inn på hvert vårt rom alle sammen. Vi er ganske mange som skal reise, og vi er heldige for Pappa har spandert turen på alle sammen. Det er mine stesøsken og deres familier, min far og stemor og sambo og jeg, vi er vel totalt ni stykker i reisefølget. Jeg har planer om å bare slappe av ved bassenget, lese bøker og lese litt pensum. 

Nå skal jeg ta meg en tur til Hamar og se om jeg får brukt noe av bursdagsgavene mine. 

-Vi blogges!-

 

DA er det endelig sommerferie!

sun in summer
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


 

I alle fall fra høgskolen. Jeg skal jobbe litt i sommer håper jeg. Selv om jeg nesten har ferie hele juni. Har kun 4 vakter på jobb enn så lenge. Det er nå to og en halv uke til vi reiser til syden, og det er nesten så jeg begynner å glede meg litt. Jeg har vært sjuk de siste to ukene med halsbetennelse, bihulebetennelse, øyekatarr og bronkitt. Helt frisk er jeg fortsatt ikke, hosten, snørra og øyeverken er ikke helt borte ennå. 

I dag har jeg levert siste innleveringsoppgaven dette semesteret, en oppgave i skatte-og avgiftsrett. Noen deler av den gikk ganske greit, mens andre er som vanlig litt sånn "har vi hatt om det her?!".  Da er det godt med en studievenninne som allerede har fått tilbakemeldingen på sin oppgave så jeg kunne rette litt på det jeg har gjort. Problemet er når ingen av oss egentlig skjønner tilbakemeldingen, men pytt sann. Jeg vet at min i alle fall blir godkjent så det er jeg ikke redd for. Dessuten så fortsetter vi jo med faget helt fram til jul, så det er muligheter for å lære mer etter sommeren. Og ja, jeg har planer om å lese litt i sommer også slik at ikke alt skal bli glemt. 

Alle eksamener er overstått dette semesteret her. Den første som var i "Virksomhets- og regnskapsorganisering" har vi allerede fått sensuren på ettersom den var i starten av mai. Jeg har fått en A, noe som føles helt feil så jeg er innom hver dag for å sjekke om de har rettet på den. Det har ikke skjedd enda, så da er den sikkert riktig. Noe som i så fall er morsomt, og over hodet ikke noe jeg hadde sett for meg. Det er egentlig ingen av de gode karakterene mine ettersom jeg "streber" etter å få C, det er der jeg har lagt lista mi. Dog, eksamen nummer to, som var i "Verdsettelse", der er jeg fornøyd bare jeg har klart å bestå faget. Det er et fag jeg finner ekstremt vanskelig, og jeg var ikke alene om det i klassen. Sensuren på den kommer på tirsdag, så det er bare å begynne å spise negler kjenner jeg.  Mandag den uka her hadde vi den siste, og det var i "Rettslære". Det er et fag finanstilsynet har bestemt at vi må ha C i, slik at jeg håper at jeg har klart å levere en C-besvarelse.  Det er der følelsen er i alle fall. Det er metoden og hvordan vi resonnerer som er det viktige, og ikke hva vi konkluderer med, men ettersom jeg har vært sjuk hele tida så har jeg ikke fått øvd slik jeg ville på å skrive juridiske tekster så det er nok der jeg eventuelt vil bli trekt mye. Klarer jeg ikke C, så vet jeg at det er fordi jeg må lære meg å skrive oppgaven riktig, og vet dermed hva jeg må øve på foran neste mulighet. 

BUrdxHZDChg



Dette er da altså hva mai har bestått i for meg, eksamen og sykdom. Jeg har da ikke klart treningsmålene mine for denne måneden heller, noe som gjør at jeg ikke får vårsprek t-skjorta på FSC´n heller. Jeg har en plan om at jeg skal begynne rolig igjen i helga, også få trent godt igjennom hele juni ettersom jeg jo har mye fri. Trening av meg selv og litt stimulering av føllebøllen min som nå er blitt åring er planen. Dog planen i morgen er å få ferdig strikkeprosjektet som skal være "navnefest"-gave på lørdagen. Det er ikke så mye igjen så jeg tror det skal gå bra, problemet jeg ser er at jeg må lære meg å hekle relativt fort.

Nå må jeg rydde lesekroken min etter meg!

-Vi blogges!- 

Happy birthday to...

... me!

Happy Birthday Background
Licensed from: peromarketing / yayimages.com



Vel, dagen min var i går, men jeg var altfor opptatt til å skrive det her. 

Dagen startet med en eksamen i Verdsettelse, kunne godt ha tenkt meg en bedre start på dagen, jeg bare håper noe av de elleve sidene jeg skrev holder til at jeg består og slipper å konte dette faget. For seriøst jeg skjønne bare mindre og mindre dess mer jeg leser. Dessuten så kunne jeg nok ha forsøkt å lest litt mer men jeg er så sliten i toppen for tiden at det er tungt. 

Det bar hjemmom en rask tur for skiftings og en liten matbit, før jeg var oppe og ga middag til alle hestene. Sjekket at det ikke var kommet noen babyhester de siste timene og koste litt med babyen min fra i fjor. Tenk at Ljòsi snart er et år! Tida har virkelig flydd av gårde. Rett etter fôring og vanning dro jeg får å hente ei venninne for å ta henne med meg til Hamar. 

På Hamar var det nemlig duket for BDO-mila, og jeg hadde meldt meg på mosjonsmila. Det skulle den andre ha gjort også, men når vi hentet startnumrene våre fant vi ut at hun hadde meldt seg på "utfordreren" som er mila på tid. Uansett så stilte vi til start på mosjonsmila, og mens andre løp hadde vi bestemt oss for å gå den. Og gikk den gjorde vi. Vi fullførte selv om de hadde pakket ned mål lenge før vi var tilbake. Det spiller ingen rolle for vi fikk en fin tur i nye løyper på Hamar, og fant turterreng som er verdt å utforske litt mer senere. Vi har tatt det som en gå tur, og kun konkurrert med oss selv. Vi gikk en tur i fjorsommer på rett over mila, og vi har holdt oss på samme tempo i år. Det enda denna mila var en smule brattere enn den vi gikk i fjor. Ingen av oss er løpemennesker, men vi trives med å bevege oss ute, enten med hest eller uten så vi tok det for turen sin del. Og en gratis t-skjorte. 

BT-7EGbDO-C


 

Da jeg endelig kom hjem sånn rundt halv ti om kvelden fikk jeg sushi av sambo fordi det var det jeg ønsket meg til middag på dagen min. Jeg var så sliten og trøtt i går kveld at jeg tror jeg sovnet straks hodet traff puta, men jeg hadde faktisk en ganske god bursdag. Tenke seg til at nå er jeg endelig tretti. Tjueåra har passert. I dag har jeg vært på yoga med den ganske så støle kroppen min, og det hjalp litt på noen muskelgrupper mens andre er bare vonde, slik det skal være etter turen i går tenker jeg. Nå skal spise en liten lunsj før det bærer av gårde til stallen for å gi de middag igjen, og så skal sambo, mamma og jeg en liten tur over grensa for i morgen skal jeg ha en liten samlingsstund for å "feire" mine 30 år. 

-Vi blogges!-

Get shit done!

"Get shit done" er mitt motto for denne uken. Det er så mye på timeplanen den uka her, men jeg fortsetter å hele tiden legge til nye ting så det er min egen feil. Jeg sier ja til alt på jobb, så nå skal jeg snart komme meg avgårde dit igjen, fordi jeg trenger alle pengene jeg kan klare å tjene. Er jo ikke akkurat noe luksus å stå uten full jobb og uten studielån i to måneder. Regningene skal jo fortsatt betales. Jeg har eksamen på torsdag, den tøffeste dette semesteret så jeg burde egentlig ha vært godt i gang med lesingen, men jeg har ikke begynt enda en gang. Så derfor; get shit done. 

Get more done - Note Pad With Text
Licensed from: zsirosistvan / yayimages.com


 

I dag har jeg nå vært på trening, lenge siden jeg sist var på spinning (uka før påske) så det var både vondt og godt på en gang, men det er en god start på uka. Jeg må også røre på meg i morgen og på onsdag, fordi på torsdag har en venninne og jeg meldt oss på BDO-mila på Hamar, så for meg er det viktig å holde kroppen gående slik at jeg klarer å fullføre. Er ikke lett når alle vondtene skal slå ut i full blomst på samme tid. 

Og ja, som om det ikke er nok så blir jeg gammel denne uka her. Jeg forlater snart 20-årene og går over i 30-årene, så da blir det en liten venninnekveld her hjemme på lørdagen. Fredag har vi tenkt oss en liten tur til Sverige, og lørdag før folk kommer må jeg virkelig shine, vaske og rydde leilighet, jeg synes det er så flaut å få folk på besøk også står det ting over alt. Så for en dag eller to vil nok boden være litt mer full enn ellers. Er fort gjort å gjemme ting bak en dør; "out of sight, out of mind". 

BR5GX0Oj_FU


 

Nei, nuh må jeg løpe!

-Vi blogges!-

Happy Sunday!

sun in blue sky
Licensed from: Yellowj / yayimages.com


 

Sola skinner og det er fortsatt helt stille i leiligheta. Sambo sover enda, katten er i sin drømmeverden under benken på badet, og jeg ser på en gammel "krigs"-film på Netflix ("Prelude to War" fra 1942). I Mikke Mus koppen min (som jeg plukket opp i Paris i fjor) er det en liten slant med kaffe igjen. Jeg liker slike formiddager hvor jeg kan slappe av med mine ting. 

Om noen timer kommer mamma på kaker og te, ettersom vi "feirer" sambos bursdag denne helgen, han var jo i Trysil forrige helg da dagen egentlig var. I går hadde vi også kakelag, da var det andre sida med foreldre som var her. Mine er nemlig skilt og derfor blir de invitert hit hver for seg. Dessverre så er det en del som har meldt avbud som ble invitert hit i dag så det ser ut som det bare er mamma som kommer, men det blir koselig uansett. 

Jeg begynner endelig å føle meg litt mer som meg selv igjen etter en periode med angst, og et panikkangst-anfall. Det er ille mens det står på, men noe jeg prøver å leve med. Jeg kommer meg stort sett alltid igjennom det. Det som tærer på mest er hvor sliten jeg blir etterpå. Alt er tungt. Hodet henger ikke med, kroppen henger ikke med, og jeg føler jeg kan bare sove og sove og sove. Det sitter i lenge. Og det er ikke noe jeg har tid til nå. Derfor kjenner jeg at det er godt å kjenne på at det er i ferd med å snu. Litt mer energi i dag enn i går, og jeg sov ikke så mye lengre enn det som er vanlig for meg. Jeg sov vel nesten akkurat i 8 timer i natt, og det er jo det som skal være rundt normalen, er det ikke?

BCDQ7Edj_yH



Uka som kommer kan bli spennende, og jeg håper den blir positiv. Vi har to forelesninger igjen, mandag og tirsdag, og så er det fokusere fullt og helt på eksamen. Jeg har tre stykker det semesteret her, den første om halvannen uke ca. Og så er jeg så heldig å ha fått en av de i 30års gave, før den siste er 29.mai. Krysser som vanlig alt som går an for at disse også skal gå bedre enn forventet, men det er nervepirrende å vente, først på at dagen skal komme, også senere på at resultatene blir lagt ut. 

I morgen skal jeg faktisk på et jobbintervju. Det hadde jeg aldri trodd skulle skje. Jeg har søkt på så mye, og har ikke vært på et eneste intervju siden jeg tok fagbrevet for 3 år siden. Og da jeg tok det var det jo også en stund siden jeg hadde vært på intervju. Så etter en panisk leting har jeg klart å finne fram alle papirene mine, og organisert de. Før skola i morgen må jeg kopiere noen av de nyeste attestene og kompetansebevisene, men så tror jeg at jeg er klar. Har litt kort tid på å komme meg fra Rena til Stange, men satser på det går bra og at det ikke er en dag med mye trafikk. Og nervene jeg har før intervjuet kjenner jeg egentlig er gode nerver, for jeg gleder meg også. Jeg synes det er så godt og endelig få komme inn på et intervju igjen. 

Nå skal jeg nyte stillheten litt til før jeg må vekke sambo og få han til å starte dagen også.

-Vi blogges!-

 

 

Nå er den levert!

Den helsikes oppgaven er nå ute av verden. Den er levert. Nå får det bare briste eller bære. Enten så blir den godkjent eller så blir den det ikke. Dog jeg tviler på at den ikke blir godkjent, ettersom det ikke finnes noe fasitsvar, og det viktigste er at vi har forsøkt å løse oppgaven. Altså fremgangsmåte og fremlegging er det som vil bli bedømt. Det tror jeg vi har gjort nok til at den ikke kan underkjennes. 

Cartoon Yes
Licensed from: HomeStead Digital / yayimages.com


 

Dessuten har vi jo snakket litt med andre om hva de har fått, og det viser seg jo at vi ikke er så innmari langt unna hverandre, og det gir en liten trøst det og. Vi endte opp med å jobbe sammen tre stykker på den oppgava her, men jeg synes at det har vært helt fantastisk å sitte sammen med ei anna de to siste dagene og faktisk fått gjort mye på bare noen timer. Vi skrev nesten hele oppgaven ferdig i går, i alle fall de største delene. I dag fikk sydd sammen resten med det tredjemann har jobbet med. Referanser og henvisninger er på plass også så vi møter APA-standarden, og forsiden er med høgskolens nye logo og greier. Formkravet er møtt med tanke på antall sider også. 

Det er bare en kjempestor lettelse at oppgaven nå er levert. Og det i "god tid" før fristen som er ved midnatt på torsdag. Lettelsen er nå faktisk så stor at jeg har tenkt å skeie ut med et glass vin, på en tirsdag. Dessuten har jeg vært flink å gjennomført både spinning og trx miks i dag også, og det er faktisk litt leit at den faste tirsdags innslaget med trening blir borte på timeplanen etter påske. Selv om det blir litt spennende å finne ut av hvordan det vil se ut da. Vi har lagt inn ønske om å få beholde trx-miksen, men vi får se hva som skjer. Jeg må i alle fall finnen noen treningstimer som jeg skal prøve å få deltatt på fast, i tillegg til en egen økt en-to ganger i uka. 

2Jrli8D_wS


 

Nei, nå skal jeg gå å kose meg med den vinen. 

-Vi blogges!-

Endelig litt fremgang

Kan ikke få understreket det nok, hvor lite glad jeg er i denne oppgaven min som skal inn på torsdag. Men i dag har ei i klassen min og jeg jobbet ganske bra etter forelesning. Vi er vel kommet over halvveis. I morgen skal vi jobbe litt til, og om vi ikke blir ferdige da så gjør vi den ferdig på onsdag og leverer den da. Nå går det i alle fall fremover, det hjelper å kunne prate med noen andre innimellom. To tenker bedre enn en det er i alle fall klart. Nå har vi med oss ei til også, men det blir ikke det samme når hun ikke møter opp på skolen. Det er en del informasjon vi kun får der, som ikke blir nevnt i streamene som ligger ute på nettet. 

stack of books and fresh orange
Licensed from: miradrozdowski / yayimages.com


 

Vi får det til på et vis, denne kommunikasjon. Takket være tidsalderen vi lever i så har vi mange muligheter for kommunikasjon som går raskt unna. Vi kan sende filer til hverandre på null komma svisj, noe som før i tiden tok tid. Og når jeg begynner å tenke på det så føler jeg meg virkelig gammel. Så da skal jeg slutte med det, tenker jeg. Holder vel med at oppgava er nok til å gjøre enhver grå i håret. 

Er det veldig fælt av meg å føle en viss glede over at jeg ikke er alene om å finne den oppgava her som den værste tingen i verden? Det er liksom så godt å høre at det er flere som sitter med de samme tankene og følelsene som det jeg gjør. Og det føles liksom litt sikrere ut når vi kan sammen komme fram til et svar, at vi har faktisk hatt en refleksjon rundt det vi leverer. Det er jo faktisk ikke så lett når man sitter alene, man ser seg fort blind på det man skriver selv. 



 

I dag har jeg faktisk en god dag når det gjelder verdsettelsen, ikke i forhold til eksamen, men jeg er ganske sikker på at vi har et produkt å levere på torsdag, og jeg tror ikke det kan være så dårlig at det ikke blir godkjent. Og da, da begynner forberedelsene til eksamen. Det er allerede bare en måned igjen til den første. Tida går altfor, altfor fort. Og jeg kjenner at jeg er glad for at den eksamenen som har C-krav kommer til slutt, hvorpå vi faktisk har to uker i mellom den før ut og denne. 

Nå skal jeg prøve å få lest litt av pensum til i morgen!

-Vi blogges!-

Sliten

Sleeping
Licensed from: genious2000de / yayimages.com


 

Akkurat nå er jeg så sliten at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har kjent på det en stund. At jeg kanskje er i ferd med å bruke meg opp igjen. Jeg har jo møtt veggen tidligere, jeg vet at det begynte med at jeg bare var sliten. Jeg vil ikke møte den igjen. 

Oppgaven i verdsettelse føler jeg at snart tar livet av meg, jeg må starte på nytt med den enda en gang, og nå er det under en uke igjen til den skal leveres. Hun som egentlig skal skrive den sammen med meg har jeg vel egentlig gitt opp. Så nå sitter jeg på et grupperom på Høgskolen på Elverum, jeg har sett de siste streamene med innspill til oppgaven og har et mål om at jeg skal få skrevet og levert oppgaven i dag. Noe som nok resulterer i en lang dag og kveld her. Dog, når denne oppgaven er levert så kan jeg senke skuldrene litt, og begynne å konsentrere meg om forberedelser til eksamen i stedet. 




 

Det andre som gjør meg sliten for tiden er stresset med å finne en sommerjobb, er ikke lett å finne noe når man både blir ansett for å være for gammel til å være ekstrahjelp og at jeg har en utdanning som dessverre hindrer meg i å få jobb i det faget jeg er utdannet i. Jeg blir rett og slett en for dyr arbeidskraft når jeg har fagbrev i salg, så butikkene vil ikke ansette meg som ekstrahjelp. 

Stresset gjør at søvnen blir dårlig, og dårlig søvn påvirker humøret og det gjør at jeg ikke føler meg særlig opplagt. Dessuten gir det meg mange rare drømmer, jeg som ikke er vant med å drømme i det hele tatt (som jeg husker når jeg våkner), det gjør meg også sliten. De få helgene jeg ikke er på jobb, er det så mye jeg må ta igjen som jeg ikke har fått gjort på grunn av skole og jobb at det blir ikke mye tid til avkobling da heller. 

Så blir jeg ferdig med oppgaven i dag, er det mulighet for at jeg kan få tatt det med ro denne helgen. 



 

Nå skal jeg begynne å skrive på oppgava som er det jeg egentlig skal gjøre i dag!

-Vi blogges-

 

 

Oppgavefrustrasjon

Noen ganger har jeg lyst til å sette meg ned og bare grine fordi jeg ikke får til, rett og slett av frustrasjon.  Det burde jo ikke være så vanskelig? Nå har jeg brukt snart to og en halv time på noe som foreleser mente at burde være gjort på maks en halvtime. Altså, jeg burde ha kommet lenger på en halvtime enn hva jeg har gjort.  

Jeg klarer bare ikke å få grepet på dette faget her. Og det irriterer meg, og det frustrerer meg. Jeg skjønner ikke hvordan andre klarer innleveringa i Verdsettelse. Jeg har mest lyst til å bare sende inn verdien på selskapet med hva det er de har verdsatt det til selv i årsrapporten sin. Desto mer jeg leser og forsøker å sette inn tallene, desto mindre forstår jeg og jo mer feil kommer svarene ut. Det vil si, jeg har jo strengt tatt ikke begynt på den virkelige jobben enda. Jeg klarer jo ikke å normalisere de historiske tallene. 



 

Når jeg kanskje får til det, så vet jeg fortsatt ikke hvordan jeg skal gå videre for å finne kontantstrømmene som skal verdsettes, eller prognoser, eller omgrupperinger... høres ut som jeg har peiling? Jeg kan slenge på flere ord og uttrykk for å virke smart altså; CAPM, WACC, rentabilitet, avkastningskrav, finansposter... Alt bare svømmer rundt for meg. 

Det er nå tre uker igjen til oppgaven skal leveres, det kjennes ikke ut som det er nok tid om jeg så hadde jobbet døgnet rundt i disse tre ukene. Jeg vet fortsatt ikke hva det er jeg gjør. Eller hva det er jeg skal gjøre. Så lite vet jeg, at jeg vet ikke en gang hva jeg skal spørre foreleser om hjelp med. 

Så nå skal jeg pakke sammen her, og komme meg hjem. Så skal jeg kjenne på å føle meg mislykket noen dager og uker til.

-Vi blogges!- 

Klønegenet slår til igjen

Og jada, et relativt vondt døgn har det vært. Og vondt kommer det sikkert til å være noen dager til. 

Danger of tripping
Licensed from: Bateleur / yayimages.com


 

Det har jo vært mildt i sola de siste dagene, samtidig som vi har hatt snø og kuldegrader om natta, noe som har ført til stedvis forræderiske forhold. Så i går møkket jeg utegangen til både hoppetrollet og føllene, og ettersom det er vårsmelting i sola så blir trillebåra ganske tung med gjørme også. Vel, tung var den. Og for å tømme trillebåra er den liten dump jeg må forsere. Se for dere unnarennet i en hoppbakke i miniatyr, altså det går ned ganske bratt, med en dump i bunn før det går litt opp igjen. Ned den lille bakken forsvant snøen og det var is under, så jeg skled, men trillebåra var så tung at den stoppet i dumpa i bånn. Vi kan si det slik at det gjorde ikke jeg. Men jeg traff derimot kanten på trillebåra i brysthøyde, og den rikket seg ikke. 

Og det kjennes fortsatt helt for jæ****ut. I går var det så vondt at jeg ble fysisk dårlig noen timer. Nå er det stort sett vondt som et blåmerke, stort sett. Det er jo "airbagene" mine som har tatt støyten og de beveger seg jo når man puster og rører på seg, så det er ganske vondt. I tillegg er det ikke behagelig å ha på meg bh heller. 

Jeg skulle alltids ha overlevd enda bedre hadde jeg hatt fri denne helga, men jeg må på jobb om en times tid. Det er nattvaktshelg, noe som ikke betyr en rolig vakt heller. 

I dag føler jeg med alle airbager der ute, de har ingen god jobb!

-Vi blogges!-

Støl på nye plasser

I dag er jeg støl på nye plasser, og noen gamle også, for i går fikk jeg nytt treningsprogram av en PT på familyen. Nytt program er lik nye apparater, og nye muskler som får kjørt seg. Dette programmet tar for seg mer av kjernemuskulaturen, det er i alle fall der det kjennes i dag. 

ant personal trainer
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


 

Mye mage er blitt trent, og jeg kjenner den har fått brukt litt mer av seg enn hva det første programmet gjorde. Jeg er støl i sidene og jeg er støl lengre ned i magen enn hva jeg har vært tidligere. Merkelig som jeg er så liker jeg at jeg er støl i dag. Ryggen er en annen muskelgruppe som da er med i dette nye programmet så korsryggen og i skulderblad-høyde er jeg støl, det henger jo sammen med at det er kjernen jeg har trent. 

Noen av øvelsen er de samme som før, men i nye apparater, så med litt annen type belastning. Derfor kjenner jeg også at jeg har brukt lårene, og da spesielt bakside lår, men det er bare en sånn behagelig stølhet. Det er ikke slik som når man er så støl at man ikke klarer å gå. Det klarer jeg helt fint i dag, spesielt etter nok en spurt fra bilen og inn til forelesning i dag. 

Jeg gleder meg faktisk til å bruke det nye programmet mitt og veksle litt med det gamle, så kanskje jeg klarer å få mer muskelmasse til veiinga i april. Og dermed øke forbrenninga så det forsvinner noen gram til med fett i samme slengen. Det er jo lov å håpe, er det ikke? Det fine er at med nye øvelser så kommer det også litt mer motivasjon også, for det blir jo egentlig litt kjedelig om man skal gjøre det samme hver gang. I morgen eller lørdag skal jeg forsøke programmet en gang til den uka her, og så får jeg prøve å lage meg en liten plan for neste uke. Mandagen er jeg påmeldt mage/rygg, men hvis kroppen verker etter arbeidshelga så får den fri, tirsdagsmorgen er jeg som vanlig påmeldt spinning, men resten av uka bør det være muligheter tenker jeg. 

Exercise Definition Button Showing Fitness Activity And Working
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com


 

Nå har jeg utsatt skolejobbing i to timer her, så nå må jeg nesten komme i gang skal jeg i det hele tatt få gjort noe som helst i dag. 

-Vi blogges!-

Det er viktig å være tidlig ute

Selv om jeg i nesten hele dag har følt at jeg har vært litt på etterskudd egentlig. Det begynte med at jeg kom meg hjemmefra sent i dag, så jeg rakk forelesning kun med 2 minutter til gode. Enda godt foreleseren var senere enn meg i dag, da rakk pulsen å senke seg litt etter en spurt fra parkeringsplassen. Og før jeg skulle hjem så tenkte jeg at jeg skulle printe ut resten av foiler og slik til resten av forelesningene i rettslære og det som ligger ute til i morgen og torsdag. Vel, fronter hadde litt andre planer, så da kom jeg meg fra skola godt og vel 25 minutter senere enn hva jeg bruker. 



 

Så slik har nå egentlig dagen gått, allikevel har jeg også vært tidlig ute med noe i dag. Sambo og jeg besøkte "Bæssmor" og "Bæssfar" en tur i kveld, er innmari lenge siden sist. Og det burde ikke være så vanskelig å få besøkt de, vi bor jo strengt talt på samme plassen. Sånn, nesten. Vi har da i alle fall samme postnummer. Ettersom vi var der så spurte jeg om bestemor kunne tenke seg å passe "Dronningmjauen" her hjemme i sommer. Vi er jo blitt påspandert en uke i syden i sommer, og vi skal på tur sammen med han som bruker å være kattepasser (altså min far) så da trengte jeg et annet alternativ. Og som sagt, ettersom vi bor i samme kommune så var det ikke noe problem for de å gi litt oppmerksomhet til den sære damen her hjemme. 

Dronningmjauen ligger nå i vinduskarmen og stirrer stygt på meg fordi jeg har kjeftet på henne først for å prøve og klore seg inn på soverommet, og så for at jeg fersket henne på kjøkkenbordet. Den våkner liksom til liv en liten times tid på kvelden, og da skal hun gjøre alt hun vet ikke er lov virker det som. Resten av døgnet bruker hun å sove. I går så kom hun og satte seg midt i reklameavisen jeg leste på klatrestativet hennes bare fordi hun skulle demonstrere at der hadde hun tenkt og legge seg for å sove mer. Det er ikke det vanskeligste dyret å passe, for det er bare å gi vann og mat, rense doen og så la henne være i fred. Den er ikke interessert i kos, og egentlig ikke oppmerksomhet heller. 

Håper dere får en god natt og så en super onsdag!

-Vi blogges!-

Fremgang? Nedgang? Økning?

Denne uken var det tid for ny oppfølging på Familyen. En gang i måneden er jeg der til samtale om kosthold, veiing og litt refleksjon. Jeg kjenner at dette hjelper meg faktisk. Selv om jeg selv kanskje ikke synes jeg får det til, så er det som hun sier; "Hvem er det som forteller deg at det ikke er lov?". Det er jo der det sitter, dette med den dårlige samvittigheten og det konstante fokuset på alt jeg ikke "får lov til". I mitt hode kretser tankene hele tiden rundt at jeg har ikke lov til å spise dette, jeg har ikke lov til å spise så mye, jeg har ikke lov til å kose meg litt ekstra, jeg har ikke lov... Og med alt fokuset på "neiene" så mister jeg jo helt oversikt og godfølelse med alle "jaene". 

Loosing weight bee
Licensed from: Lirch / yayimages.com


 

Det er dette jeg skal jobbe med den neste måneden. Flytte fokus. Prøve å flytte fokus. Det vil kreve så mye av meg at jeg faktisk er usikker på om jeg noensinne får det til. Selv om jeg vet at det er her nøkkelen ligger om jeg skal få det til, å snu dårlige vaner og gå ned i vekt. Jeg skal den neste måneden prøve å heller tenke på alt jeg får lov til å spise, prøve å finne gode og sunne ting jeg heller kan "fråtse" i om kvelden eller når lysta på sjokolade dukker opp. Jeg skal i tillegg prøve å få tilbake den vanen jeg hadde lagt meg til før jeg reiste til NIMI. En vane jeg brukte år på og utvikle og bruke, men som helt forsvant mens jeg var i "behandling". Jeg merker nemlig at det med sjokoladen nærmest har blitt en tvangstanke for meg nå, for jeg liker jo egentlig ikke sjokolade, jeg blir kvalm etter noen få biter, og jeg har aldri spist så mye sjokolade som det jeg har gjort siden jeg kom hjem fra NIMI. Den pekefingeren om at dette kan du ikke spise, den har hatt veldig motsatt effekt på meg for å si det slik. Vanen jeg må finne tilbake til er te-vanen min. Jeg må bytte ut sjokoladen og slikt tull med å lage meg en kopp te i stedet. Det var slik vanen min var før; når jeg merket at jeg begynte å snoke i skapene etter noe (uten å finne noe på tredje turen) så lagde jeg meg en kopp te og satte meg ned igjen. 

Treninga går sånn passe bra, eller den går bra. Jeg merker stadig fremgang. Og tilbakegang. Helt vanlig det. Dog, jeg har kjent på at jeg er blitt litt lei av startprogrammet mitt, kanskje ikke så rart etter et par måneder med det samme, så på onsdag skal jeg møte en PT for å sette opp et nytt. Da får jeg i det minste muligheten til å variere litt. Og jeg får trent flere eller andre muskelgrupper også. Det er faktisk ganske godt å kjenne på at jeg stadig føler meg i bedre fysisk form, selv om det ikke ser sånn ut, og selv om jeg blir satt tilbake av sykdom med ujevne mellomrom. Første uka tilbake etter forkjølelsen føltes helt for jæ****** ut, men nå er jeg tilbake der jeg var før den brøt ut, og nesten kommet lengre kjennes det ut som også. 

BRBgMgDjK1U


 

Det jeg trodde skulle bli veldig negativt, og som jeg grudde meg mest til denne måneden var veiinga. Jeg har jo sånn delvis fulgt med på vekta selv. Jeg skal jo liksom gjøre det i forhold til nimi-modellen. Jeg prøver derimot og ikke gjøre det hele tiden, for jeg må på ett eller annet tidspunkt begynne å slappe av i forhold til det tallet, og det skjer ikke ved å konstant veie meg. Så, jeg tror jeg skrev dette sist gang også at vi ser på andre ting enn vekttallet for tiden. Derfor ble plutselig min forventede negative opplevelse til en positiv en. Jeg har gått opp i vekt denne måneden her, men det er muskler og vann som har økt den (muskler holder på vannet, så det er naturlig at vannmengden øker når muskelmassen øker). Jeg har faktisk gått ned 300gram fett. Det høres kanskje lite ut, men jeg er overlykkelig. Da er det bare 7,7kg igjen med fett før fettprosenten min er normal. Og treninga jeg gjør gir jo tydeligvis resultater når jeg klarer å gå opp i vekt pga økt muskelmasse. Så det ble faktisk en ganske grei februar allikevel, selv om inngangen i måneden var preget av sykdom. 

Nå er det en måned med minst like mye jobbing foran meg, og forhåpentligvis går neste veiing like bra. 

-Vi blogges!-

Jo mer jeg leser...

... desto mindre forstår jeg. 

Det er følelsen jeg sitter igjen med i faget Verdsettelse. Vi har forsøkt i to dager og jobbe med obligen (obligatorisk innlevering), og det uten hell. Vi er ikke kommet noe lengre på den. Og jo mer jeg leser pensum, og jo mer jeg ser på selskapet vi skal verdsette, desto mindre føler jeg at jeg forstår. Og det er en veldig ubehagelig følelse egentlig. Jeg vet jo ikke en gang hvordan jeg skal komme i gang med oppgaven, for den er så stor og omfattende, og den vokser jo for hver gang vi leser. 

Jeg håper å få til en veiledning med foreleser, så krysser fingrene for at det hjelper. Det er bare en måned igjen til oppgaven skal leveres, noe som kanskje kan virke som et hav av tid, men jeg kan love at det er det ikke når det er så mye som må analyseres og settes opp i tabeller. I tillegg til at vi skal skrive disse 15 sidene etter korrekt APA-standard med henvisninger og kilder. Mail er sendt til foreleseren så er det bare å håpe han svarer innen rimelig tid, og at han har tid til å veilede også. Er ikke lett med disse foreleserne som er innleid til kun noen timer i uka (innleid til kun vårt fag). 



 

Så ja, det er dette jeg har holdt på med lørdagskvelden min. Jeg har lest litt pensum i rettslære, litt pensum i virksomhetsorganisering og enda mer pensum i verdsettelse. I morgen, eller senere i dag blir det vel, så har jeg fortsatt 20 sider å lese til mandag, og tror det er ca 30 igjen i rettslære til tirsdag. Skatterett er det også en del sider å lese. Jada så, neida så. Jeg går ikke tom for lesestoff med det første. Innen jeg har lest det jeg skal til skolen, så orker ikke hodet og øyne noe mer så jeg får ta med meg bøkene på ferie i sommer og satse på skjønnlitteratur da. 

Håper dere har hatt en mer spennende lørdag enn hva jeg har hatt! God natt!

-Vi blogges!-

God natt!

Dette har vært en veldig produktiv mandag egentlig. Og jeg føler meg ikke så aller verst sliten til en forandring. Nå har jeg store planer om å legge meg, for målet mitt er å sovne før midnatt hver natt den uka her. Sikkert et merkelig mål for mange, men for meg som sliter med søvn så er rutiner viktig. Så nå prøver jeg å innføre det for meg selv. Det betyr at jeg skal avslutte all skolejobbing senest klokka 23. 



 

I dag har jeg hatt verdsettelse, og da jeg kom hjem jobbet jeg meg igjennom pensum i verdsettelse fram til neste uke. Etter det dro jeg på trening, og har fått testet ut koordinasjonen min på nok en mage/rygg-time. Jeg må le av meg selv som har så innmari dårlig koordinasjon, når jeg skal gjøre øvelser som innebærer både armer og bein går det veldig ofte i stå for meg for å si det slik. Vet ikke helt hvorfor, men det tar tid for meg å få inn både armer og bein samtidig. Men det skal nevnes at jeg klarte denne økten bedre enn den forrige, og instruktøren har bedt meg om å holde ut så vil jeg få det til tilslutt, og da vil jeg sikkert tenke "hvorfor skjønte jeg ikke dette tidligere?". Så jeg skal holde ut og melde meg på neste ukes time også. Før disse timene så varmer jeg opp med litt lett jogging på en cross-trainer, så akkurat nå kjenner jeg veldig godt at jeg har brukt kroppen min i dag. 

BRBgMgDjK1U



Resten av kvelden har jeg lest rettslærepensum til i morgen. Selskapsrett. Noe som antakeligvis er mer spennende enn det boka klarer å fremstille det, men jeg har da i alle fall lest igjennom kapittelet til i morgen. Og jeg har sett på kapittelet til neste uke, bare for å regne sideantall, og det tar som vanlig motet fra meg. Det er nok en gang 70 sider å lese. Arbeidsledig virker det ikke som jeg skal bli det semesteret her. Må bare disiplinere meg selv litt bedre, og faktisk lese når jeg sier jeg skal det. 

BQ2qB5fDYPU


 

Nå skal jeg finne igjen senga mi, for planen min i morgen er spinning før jeg reiser på skola. Da føler jeg meg flink resten av dagen nemlig. Jeg må bare finne en måte å få opp energinivået etter treningsøkta slik at jeg holder ut kvelden uten å sovne på sofaen i morgen. Jeg har jo flere sider å lese i skatterett til onsdag også nemlig. Som sagt, det er nok å lese det semesteret her. 

God natt folkens, sov godt og drøm søtt!

-Vi blogges!-

God vintermorgen!

I dag har jeg våknet før klokka ringte, men valgte allikevel å ligge i senga og vente på alarmen. Er litt godt det også når klokka ikke enda er 7 om morgenen. Da jeg stod opp var det -17,4ºC, sola var på vei opp og ikke en sky i sikte, så dette blir en god dag. 




Jeg kom meg i thermodressen bare for å finne ut at sikringa i stallen har gått i løpet av natta, så da ble det dagens første oppgave. I tillegg fant jeg ut hvorfor sikringen hadde gått etter et par meldinger med stalleier, så da har jeg fikset så den mest sannsynlig ikke går igjen. Det var en smule kaldt ute, og alle hestene har rim i pelsen og var veldig glade for at frokosten endelig kom. Det er en koselig og veldig takknemlig jobb å komme mat til de, og det hjelper på humøret når mitt eget hoppetroll også har begynt å skjønne at jeg ikke gir henne maten før jeg har fått sjekket at alt står bra til med juret hennes. Og det kan jeg meddele at det gjør, der er det ikke noe melkespreng lengre slik det var de første dagene etter adskillelsen. 



 

Og guttaboys, føllebøllene, de er mer opptatt av å leke enn å spise. De har masse mat igjennom hele dagen, så de spiser når de har lyst. Er bare at oppmerksomhet er viktigere enn mat akkurat da vi fôrer for tiden. Ikke så rart når livet plutselig er blitt uten mammaene og tantene. De henger sammen som erteris, de to. 

Nå som sola er kommet skikkelig i gang her også, så har temperaturen steget med mange grader på bare en time, så tror nok det blir plussgrader i solveggen i dag også. Jeg skal prøve å få leste litt verdsettelse før jeg skal ut igjen å begynne med arbeidsoppgavene ute. Må vaske drikkekar, gjøre klart kraftfôr, fylle fôrsekker og møkke litt på utegangene til ponniene mine. Og så er det plutselig tid for å gi hestene middagen sin. 

Håper dere nyter denne vinterdagen, for det gjør jeg! 

-Vi blogges!-

For en nydelig vinterdag

I dag har det vært strålende sol, og i kveld er det stjerneklart. Alle hestene er fornøyde, selv om temperaturen også er på god vei ned her. I skrivende stund er vi på -13,5ºC, og det synker stadig. 

Dagen i dag startet med en lang morgen i senga før jeg dro på skolen hvor vi har jobbet med rutiner i virksomheten i form av casejobbing, før vi begynte på forelesningen om bokføringsloven og forskriften. Det året her er mye lover og regler kjenner jeg. Det mest utfordrende med det er at dette er fag som stadig er i endring, og det kommer nesten nye lover eller forenklinger eller endringer hvert år blant annet for at regnskapsloven i Norge skal bli mer lik internasjonale standarder. Så det vi lærte for to år siden, er det noen endringer på i år, og slik vil det sikkert være neste år også.  Jeg synes det er litt spennende også, selv hvor tørt og kjedelig det virker for andre. 

BQ2qB5fDYPU


 

Nå skal jeg bruke resten av uka på stallen. Jeg er godt installert allerede, og koser meg masse med alle dyrene. Så nå skal jeg kombinere litt oblig-jobbing med mange hestepelser og høy, vann og møkking. Det blir bare kos. Og masse frisk luft. Jeg håper dagen i morgen blir like flott som dagen i dag!



 

Nå skal jeg finne loppekassa mi her, slik at jeg kommer meg opp til frokostfôring i morgen. 

-Vi blogges!-

Tirsdagsmorgen blues

Eller, den er vel egentlig ikke så veldig blå, eller nedfor. Den er faktisk hvit med en snev av sol, og hva er vel bedre enn det? Jeg synes i alle fall det er koselig å våkne opp til litt vinterstemning når det faktisk er vinter i følge kalenderen min. 

Crystal Winter Pine Forest
Licensed from: ewilliamsdesign / yayimages.com



Jeg bestemte meg for å ikke dra på spinning i dag tidlig, i stedet sov jeg heller et par timer lengre, kjenner at det er veldig godt. Kan hende jeg kan gå bort å ta en liten økt i kveld i stedet. Nå skal jeg snart pakke sammen skolesakene mine og komme meg avgårde til Rena for en ny dag på skola. Rettslære står fast på timeplanen på tirsdager. Kan ikke påstå at det er favorittfaget mitt, men fordi jeg har C-krav i faget så er det ikke noe annet å gjøre enn å jobbe på. Det er mye lesing i det faget her, for å si det mildt. Det er nesten 100 sider i pensum den uka her, og snittet ligger på ca 70 sider i uka ellers. For ikke å nevne at det er noen sider i pensum i de andre fagene også.

Det har vært litt stille på bloggen etter at jeg var syk, nettopp fordi jeg har hatt en del skolearbeid å ta igjen. Forrige uke fikk jeg skrevet og levert to av de obligatoriske innleveringene jeg har før påske. Den ene har allerede fått svar på også, med gode pekepinn på hva jeg må jobbe med i sommer (eksamen er ikke før til jul nemlig), og den andre er rettslære sin som jeg håper blir godkjent. Så nå har jeg 44 dager igjen til fristen går ut på den siste innleveringa, men det er en ganske stor en i verdsettelse, og før jeg i det hele tatt kan begynne på selve oppgaven må jeg sette meg inn i laksemarkedet og oppdrettsnæringen. Og etter å ha hatt forelesning i går hvor foreleser snakket lenge om laks og hvordan det markedet svinger kjente jeg at jeg fikk voldsomt lyst på sushi, så det er middagsplanen på fredag. 

BQJLb3_hvbY



Det er også vinterferietider den uka her, så siste delen av uka skal jeg passe hestene igjen, det gleder jeg meg faktisk litt til. Nå er hoppetrollet og føllebøllen skilt fra hverandre, så det blir spennende å se hvordan de små takler å være uten mødrene sine. Så langt har det gått veldig bra, de er noen selvstendige gutter begge to og de har selskap i hverandre og de leker litt med onkel Hidalgo på andre siden av gjerde også. Fordi jeg har vært sjuk og måtte prioritere skolen litt mye i det siste så blir det kos å kunne stelle de hele dagen, hver dag i nesten fire dager. Litt sånn intensiv hestekur, da får jeg kanskje roet ned abstinensene litt. Hvis hoppetrollet lar seg fange igjen nå, så kan det hende vi kan ta oss en tur ut i skogen også. 

Nei, nå må jeg nesten komme meg ut av pysjen og bli virksom her. Lag dere en god dag, folkens!

-Vi blogges!-

Snørr og mer snørr

Og legg til litt feber, og en vond hals, hoste og for å toppe det hele har jeg en "dott" i øret. Og det er kun det ene øret. Og den popper hele tiden. Noe så sinnsykt irriterende. Jeg har rett og slett måtte gi meg selv noen sykedager fra skola, selv om jeg ikke har det minste lyst med tanke på karakterkrav og innleveringer som er for tiden. Jeg har ikke tid til å være syk!! Jeg hater å være syk. 

Sick emoticon
Licensed from: yayayoyo / yayimages.com


 

Jeg håper at de to dagene er nok til at jeg klarer en full dag på skola i morgen, og et møte på jobb rett etter skola. Ja, det er kanskje en smule ambisiøst med tanke på at jeg hadde svettetokter etter en tur på posten og butikken i sted. Altså det er rett over veien til posten og rett borti gangen til butikken, ikke noe man burde bli så sliten av. Jeg håper fortsatt på det beste i morgen. 

Det fine med at jeg tok meg en tur ut var at på vei forbi postkassa kunne jeg plukke med meg det siste Det Nye inn. Og for en gangs skyld har jeg nå hatt tid til å lese hele bladet med en gang. Så tross feber og snørr, har jeg hatt det koselig for meg selv med plommer og litt avkobling fra skolestress i dag. Nå skal jeg lese litt blogger og spise litt flere plommer før jeg skal krype tidlig til sengs og håpe på en god dag i morgen. 

 

Håper dere har en bedre uke enn meg!

-Vi blogges!-

 

 

Noen ganger trenger man litt hjelp

Sånn helt i det stille prøver jeg fortsatt å få denne nye livsstilen til å bli meg. Spise de riktige tingene, de riktige mengdene, det riktige antallet også videre. Samtidig som jeg skal få inn gode treningsrutiner. Det er så altfor mye på en gang. Derfor er det fint med hjelp. 

Advice Help Support And Tips Signpost Showing Information And Gu
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com


 

Jeg har gått meg fast, og jeg har begynt å gå mye opp i vekt igjen. Det er slik livet er; to steg frem og et par og tyve tilbake. Det er slik det føles for meg i alle fall. Spesielt nå som jeg er sånn haltende i form også. Treninga går egentlig bra, jeg må bare bli frisk igjen. Jeg setter av tid til å trene, og jeg liker det jeg gjør. Jeg har et variert program med ulike former for trening og restitusjon. Kostholdet er bare helt bånn i bøtta for tiden. Både hva angår mengder, antall og hva. Det er som om jeg ikke har lært noe. 

Og har jeg egentlig det? Altså, jeg vet jo hva som virker for å gå ned i vekt. Opplegget på NIMI hjalp jo på vekta. Det hjalp veldig på vekta. For en periode fungerte det jo bra. Det som ikke har fungert for meg, var all energien som forsvant. Den energien jeg burde ha for å klare skolearbeidet for eksempel. Hodet trenger energi. Og jeg ser at da ting skled ut kostholdsmessig, så var det på samme tid som skolearbeidet tårnet seg opp for meg. Jeg trengte nok rett og slett mer energi, men så blir det feil når jeg ikke får den riktige energien og det heller går de lagring på alle fettdepotene. 

Jeg har fortsatt igjen et opphold på NIMI, selv om det blir veldig kort for min del (jeg må fortsatt prioritere oppmøte på skolen foran NIMI) og jeg tenker at jeg må finne min egen vei, en vei som virker for meg. Jeg får derfor nå hjelp av en PT der jeg trener. På Family Sports Club her på Løten (som forresten er et sted jeg snart føler meg hjemme). Mange tenker på PT som en som skal jage deg igjennom et treningsprogram, så har jeg en annen avtale med min PT. Fordi FSC også har et program som handler om vektnedgang gjennom både trening og kostholdsveiledning, så har jeg timer med en av de som har disse gruppene. Og vi snakker om kosthold (og trening), men vi begynner der jeg trenger mest hjelp akkurat nå; få kostplanen på plass igjen. 

Veggies
Licensed from: bgammache / yayimages.com


 

Nå har jeg fått en plan for neste uke, på ganske detaljnivå (fordi det er det jeg trenger nå) med både hva jeg skal spise og sånn ca når. Alle dager er ulike, så noe tilpasninger i tidspunkter blir det, men rekkefølgen og hva jeg skal spise er det som er viktigst. Jeg tror det kan bli ganske bra. Jeg skal prøve å holde denne planen jeg har fått i en måned før vi har neste samtale. Evaluere hvordan det har gått med maten, om treninga fortsatt går bra (om jeg kanskje må justere på noe der) og så skal jeg veies igjen for å se om det har skjedd noe i riktig retning igjen der. 

Vekta er også noe nytt. På NIMI er de veldig opptatt av BMI, og antall kilo man er gått ned. Jeg vet ikke hvordan andre takler det, men for meg har det blitt et voldsomt press egentlig. Selv om jeg vet at jeg aldri vil få en normalvektig BMI fordi jeg er for lav i forhold til hvordan jeg er satt sammen, så føler jeg fortsatt på det at det er å nå de 50,5 kg som er viktig. Så planen nå med veiinga, er at jeg egentlig ikke får vite så mye om hvor mye jeg veier eller hva den sier om BMIen min. Vi fokusere på fettprosenten, og hvor mange kilo fett jeg må bli kvitt. Prøve å snu tankerekkene litt. Ja, det er fortsatt en del fett som må av før jeg er innafor en normal fettprosent som blir ansett for å være sunn, men jeg når den lenge før jeg er i nærheten av noen normalvektig BMI i alle fall. Derfor vet jeg nå at jeg må miste 8 kg med fett, og det er jo ikke et like skummelt tall som at jeg må ned minst 40kg. 

Homeopathy
Licensed from: discovery / yayimages.com


 

Mitt fokus fremover skal være på de 8kg med fett. Jeg skal klare å miste de. Jeg må bare finne noe av motivasjonen min igjen. Noe av fokuset. Og ikke minst pågangsmotet. For det er en like knallhard jobb fortsatt å skulle legge om livsstilen.

-Vi blogges!-

Så er det snart min tur

Sambo har brakt sykdom i hus. Han har vært syk siden forrige lørdag, og har ligget i senga i tre dager før han har prøvd seg på jobb igjen. Min konklusjon er at da er det forkjølelse som er her, og ikke den forbannede influensaen. Jeg har klart å holde meg frisk så lenge nå, selv om egentlig alle andre rundt meg har vært syke. Men nå, akkurat nå i kveld så kjenner jeg at formen min daler fort. 

girl in bed with the flu
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


 

Jeg har kjent på det noen dager allerede, at jeg er i en sånn mellomfase. En fase hvor jeg ikke er helt syk, men heller ikke helt frisk. Det skjedde på tirsdag. Da var jeg først på morgenspinning (som jeg prøver å få med meg hver tirsdag), og kjente at kroppen ble veldig tom etterpå, noe som ikke er vanlig. Jeg klarte aldri å komme helt ovenpå til jeg skulle i stallen og ta midtfôret, noe som innebar at jeg brukte ekstra lang tid i stallen. Ikke at det hjalp på tida at rundballen vi har hatt den uka her har jeg måtte sortere ut bra og dårlig (muggent) fôr før jeg har kunnet pakke sekkene. Og det er noen sekker å pakke til 11 hester, når vi pakker for et par døgn av gangen. Da jeg endelig kom hjem sov jeg helt til jeg skulle på skola på onsdag. 

Nå kjenner jeg på det at jeg skulle ønske jeg enten ble skikkelig sjuk og fikk det overstått, eller at det går tilbake så jeg blir frisk igjen. For den fasen her er bare kjip. Jeg vil trene, men vet at jeg får ikke noe utbytte av det nå, det vil bare bryte ned kroppen for mye. Jeg vil gjøre skolearbeid, noe jeg for så vidt må uansett, men det fungerer også litt bedre når hodet ikke føles ullent. Til tross for det ulne hodet så har jeg klart å lese over 100 sider med rettslærepensum de siste dagene, og har nå bare 28 sider igjen å lese til torsdag. Men jeg har jo 7 oppgaver også, hvor tre er til tirsdag og 4 er de som skal leveres på den obligatoriske innleveringen i starten av mars (noe som betyr at jeg må komme i gang med de!). 

Wine
Licensed from: genious2000de / yayimages.com


 

Ikke har jeg tid til å være sjuk, men i tillegg så skal vi feire bursdagen til Lillesøss i morgen. Egentlig skulle jeg ha vært med henne ut på byen (og jeg gledet meg til det) men jeg må kaste inn håndkle. Så jeg blir å bli med på middagen og vin hos mamma, så får jeg og gamla ta en rolig vinkveld når de andre ungjentene forsvinner ut på byen. Vinen er allerede handlet inn, og jeg håper at kanskje noe av den kan drepe et par bakterier i systemet. Antakeligvis ikke, men jeg velger å leve i håpet enn så lenge. 

Ønsker alle en riktig god bedring, mest fordi jeg trenger det selv. Også.....

-Vi blogges!- 

 

#Nerd

Jeg må nok bare innse det at jeg innerst inne er en nerd. Og at den stadig kommer ut av skallet sitt. Og jeg tenker at det er kanskje ikke det værste egentlig. 

Planen var egentlig å bare se på TV i går kveld, men så ville sambo se på en film før han la seg. Så da ble til at vi tok hver vår tv, ettersom vi nå har muligheten (halleluja), og jeg endte opp med å finne pensumboka i Verdsettelse. Jeg hadde et kapittel igjen å lese før forelesingen som er i morgen tidlig, og jeg tenkte jeg kunne jo sikkert lese et delkapittel eller to mens sambo så ferdig filmen sin. Programmet jeg så på var jo ferdig. 



 

Vel, en lang historie kort; tre timer senere hadde jeg lest hele kapittelet. Det var lørdagskvelden sin det. #Lørdagsnerd. Da har jeg i alle fall forberedt meg til i morgen. Og jeg har så vidt vært innom nettsidene til selskapet vi skal verdsette i innleveringsoppgaven vår, men jeg er fortsatt litt usikker på hva jeg trenger av informasjonen som ligger der så venter til han har pratet litt mer om det i forelesning. 



 

Og som god "husmor" jeg er, så fant jeg ut at jeg skulle sette på vaskemaskina før jeg la meg også. Så klokka ble jo over halv to i natt før jeg krøp under dyna. Da skulle man kanskje tro at jeg nettopp har stått opp, men jeg har vært oppe i over to timer allerede. For gleden med at sambo har blitt forkjøla i løpet av helga, er at han har smitta meg også. Så nå kjenner jeg at formen ikke er helt på topp for å si det mildt. Hodet er litt bomull. Jeg som egentlig hadde tenkt å gå bort å trene litt i dag, jeg får se om formen blir litt bedre utover formiddagen så kan jeg gå bort i ettermiddag/kveld, det er jo åpent fram til 2100. (I morgen må jeg på trening igjen etter en utrolig lat uke på den fronten). 



 

Ettersom jeg nå plutselig har frigjort litt tid som jeg egentlig skulle ha lest verdsettelse, benytter jeg sjansen og begynner på de tre kapitlene i Virksomhetsstyring som skal være lest innen torsdag. Kan jo hende jeg rekker å bli ferdig med de også. Da har jeg bare en haug med sider igjen i boka om Merverdiavgift, og et par kapitler i Rettslære, og noen oppgaver. Jeg går aldri tom for skolearbeid det semesteret her, det er i alle fall sikkert; #Studentlivet.

Hvordan skal dere tilbringe resten av deres søndag?

-Vi blogges!-

Nå er sambo lykkelig

Eller... han er i alle fall veldig happy!

Nå har vi endelig fått kabeltv vi og, og bredbånd, inkludert i felleskostnadene på leiligheta. Så nå kan jeg si opp internett gjennom stjelenor, og har fått en bedre hastighet til samme pris vi har hatt. Og jeg trenger ikke betale for en telefonlinje jeg ikke har. Ja, for meg som studerer er det bredbåndet som har vært viktigst. 

Det min samboer er happy over, er at vi har fått masse tv-kanaler. Det vi har hatt har vært analogt så kanalvalget har stadig krympet og bildet har vært ganske så uklart. Er jo en grunn til at vi har viaplay, nettflix og tv2sumo for å si det slik. Nå har vi klart bilde, mange kanaler, opptaksfunksjon og ukesarkiv. Det blir en ny hverdag for å si det mildt. 

children in front to television
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


Jeg tror sambo også er lykkelig over at jeg har fikset det slik at vi nå også har tv-kanaler på tven på soverommet. Det har jeg hatt bluerayspilleren koblet til så jeg har kunnet ligge i senga å se på film hvis vi ikke har blitt enige om hva vi skal se, men nå kan vi jo faktisk se på det vi vil  på hver vår tv. Det blir også en ny hverdag. I tillegg til at jeg ikke trenger å se programmene når de faktisk går, jeg kan jo se de i opptak senere. 

Så gjett hva jeg skal gjøre resten av kvelden?! Helt riktig! Jeg skal se på TV!

-VI blogges!-

 

Jeg passer ikke inn i malen....

Jeg vil skrive ut et tema som er vanskelig for meg, og jeg håper jeg ikke tråkker noen på tærne (igjen), men dette handler om meg. Mine følelser og hvordan jeg opplever ting. Kanskje de er ment i en annen form enn hva jeg har oppfattet de som, men spiller det noen rolle hvis jeg ikke føler det slik?  Ingen av oss er like, og takk for det, det er en fin ting. Bare husk at dette er mine subjektive følelser. 

Architectural home plans
Licensed from: Sandralise / yayimages.com


 

Jeg har opp igjennom innsett at det er mange maler jeg ikke passer helt inn i. Noen av de er helt ufarlig å ikke passe inn i. Folk kommenterer at jeg er lav og at jeg får på meg sko i størrelse 35, men det er mange av oss som er lave og bruker små sko, og jeg føler meg ikke såret av noe noen kommentarer angående det. For det er jo sant. Selv om jo, noen ganger så blir det litt mye, som når noen skal gjenta det hele tiden at jeg er lavere enn de. Gjerne fordi de selv kanskje bare er et par-tre centimeter høyere enn meg. Mitt svar til det er alltid; "Det er ikke så vanskelig, jeg er bare halvannen meter!"

En annen mal jeg ikke passer inn i er jo når det kommer til vekt. Ja, jeg er overvektig. Ja, jeg er feit. Og for meg virker det faktisk sårende når andre skal motsi meg når jeg sier det selv. Jeg mener, jeg har speil. Nei, jeg liker ikke det jeg ser i de. Ja, jeg prøver å gjøre noe med det. De kommentarene som setter spor for meg når det kommer til overvekten min er når det handler om mat. Når alle går ut ifra at overvekt kan kun komme av at jeg spiser for mye. At jeg bare spiser usunt. At jeg aldri er ute av sofaen. For jeg passer ikke inn i den malen!

Og der, kom jeg til kort på NIMI. Jeg hadde på forhånd kanskje litt for store forventninger til at de skulle klare å se individene også. At vi alle kanskje sliter med forskjellige ting. Jeg tok feil. Der blir man puttet inn i malen om at er du overvektig så er du det fordi du kun spiser de feile tingene og i altfor store mengder. Under hovedoppholdet forsøkte jeg gjentatte ganger å fortelle at jeg sliter i motsatt ende. Og gang på gang ble jeg fortalt at jeg tok feil. Det sårer!

Jeg har spsievegring. Ikke anoreksi, ikke bulimi. Jeg spiser for lite, jeg stresser kroppen min. Kroppen min lagrer alt den får fordi den vet ikke når neste måltid kommer. Den bevisste delen av meg prøvde lenge å styre slik at jeg kanskje fikk i meg et måltid om dagen, og ja da ble det ikke bestandig de riktige tingene, i de riktige mengdene men ofte så var det også de riktige. Og ja, alle kommentarene jeg har fått i livet mitt som har handlet om mat har satt spor.

Ikke bestandig bevisste spor, men de har satt spor. Omsorgspersoner som har kommentert hva jeg har spist rundt middagsbordet, samtidig som de gjerne presser på at jeg må spise mer eller spise opp resten. Fremmede som har kommet bort og sagt at jeg må passe på hva jeg spiser, se på lillesøsteren min og spise mer som henne, bli slank som henne. Alle blikkene hvis jeg spiser så andre ser det. 

Selv om jeg har jobbet hardt med å bli bevisst på disse tingene, så er det vanskelig for meg å gjøre noe med. Jeg har ikke matlyst lengre, jeg vet ikke hva det er. Jeg er sulten ja, men jeg har ikke lyst på noe. Slik har jeg hatt det i så lang tid at jeg har mistet tellingen over antall år. Jeg tror det har preget nesten hele mitt voksne liv. Kanskje mer. Jeg liker ikke å spise ute så folk kan se meg. Jeg liker ikke å spise i selskaper. Jeg vil helst gjemme meg bort. Jeg vil spise alene, hjemme, hvor ingen andre kan se meg. 

Etter ti uker på NIMI har jeg lært meg å spise litt mer, jeg har kommet opp i flere måltider. Jeg har faktisk lært å spise frokost igjen. Og selv om det var lettere å spise i plenum på et slikt sted, hvor ingen dømmer deg for hva du spiser for alle spiser det samme og er i samme situasjon, så kjenner jeg fortsatt på at jeg ikke liker at folk ser meg spise. Kantina på skolen, jeg gjemmer meg gjerne i andre etasje hvor det nesten aldri sitter noen, eller hvis det andre rundt meg så prøver jeg å sitte med ryggen til rommet og ansiktet mot en vegg. Ikke vindu, en vegg. 

En annen ting jeg har oppnådd etter NIMI, er at jeg nå i tillegg til at jeg fra før synes det er vanskelig å i det hele tatt spise, så får jeg nå dårlig samvittighet etter at jeg har spist. Jeg er jo overvektig fordi jeg spiser for mye. Det går i surr i hodet mitt et sted, og jeg vet knapt hva som er riktig lengre. Når jeg kalorimålet? Er jeg over kalorimålet? Har jeg spist alle næringsgruppene? Er tallerkenen liten nok? Er den stor nok? Hvor mange måltider klarte jeg i dag? Hvor lenge er det siden jeg spiste sist? Har jeg husket å spise i dag? Kan jeg spise nå? Hva kan jeg spise nå? 

Kostholdet er det viktigste for å gå ned i vekt, vel jeg kunne ha trengt en litt annen hjelp angående det enn hva jeg fikk. Jeg burde ha blitt hørt. Jeg slet ikke med sulten på NIMI som mange andre gjorde. Jeg slet med at jeg helst ville kaste opp etter å ha spist. Jeg slet med å spise seks ganger om dagen, og jeg tror de dagene jeg klarte det var i undertall. Og nå som jeg skal klare meg alene, på egenhånd, så sliter jeg fortsatt mye med mat. Jeg er flink til å ikke spise. Det er noe jeg har mestret i mange år allerede. Og jeg trenger ikke denne ekstra porsjonen med dårlig samvittighet, jeg har nok fra før. Skamfølelse for å ikke ligne på de strekmenneskene jeg har til søsken, kusiner, nieser. 

Av og til skulle jeg faktisk ønske at jeg klarte å utvikle spisevegring i den andre enden av skalaen, der hvor kroppen skrur av funsksjoner og tærer på sine egne lagrer. Den følelsen kommer stadig oftere når jeg ikke klarer å gå ned i vekt lengre. Jeg har faktisk gått opp ganske mye de siste par-tre månedene. Hvorfor? Fordi jeg ikke spiser, fordi jeg spiser altfor mye når jeg først spiser, fordi utskeielsene blir tilbudt hele tiden. Fordi jeg får dårlig samvittighet og blir stressa av tanken på mat. 

Alle opplevelsene og erfaringene på NIMI var ikke negative. Jeg er kjempeglad for å ha oppdaget både yoga og pilates som to treningsformer jeg liker veldig godt. Jeg liker at de ga meg treningsgleden min tilbake og at jeg fikk tilbake både noe av styrken min, bevegeligheten min og kondisjon. At jeg fikk trent nok til at leddene mine er litt mer stabile, slik at jeg nå kan trene helt normalt igjen. At de lærte meg at det er ikke så skummelt å trene sammen med andre, og at man er mest opptatt av seg selv på slike timer. Jeg er takknemlig for den delen. Jeg er det. 

Og jeg har klart å få en ny innstilling til å trene på treningssenter, jeg tenker ikke så mye på blikkene jeg får mens jeg trener fordi jeg er ute av sofaen. Jeg prøver i alle fall og gjøre noe med tingene. Det burde akkurat nå telle mer enn vekt, størrelse og høyde.  

-Vi blogges!-

 

I dag

Winter forest
Licensed from: John777 / yayimages.com


 

I dag skal jeg klare planen om treningsfri, for helt treningsnarkoman er jeg ikke blitt. Håper jeg. Tror jeg. Vil jeg? Jeg sov litt lengre enn vanlig er jo tross alt søndag, dermed var jeg oppe halv ni. Jeg har både spist frokost og lunsj allerede, og i to tiden skal jeg lage middag før jeg skal på kveldsvakt. Skolesekken er nesten pakket klar til i morgen, er jo ikke mye å ha med når bøkene ikke er kommet. Så en notatbok, penal, mac og forelesningsfoilene. Også må jeg jo huske å lage matpakke, men jeg satser på at jeg kan ha med meg middagsrester fra i dag. Det er planen min. 

Og fram til det skal jeg nyte sofaen, under pleddet og se på de gærne skiløperene gå opp "monsterbakken". En rolig søndag, mens jeg kjenner på at jeg har brukt kroppen min i går, og at en uke med trening gir mer energi, og at jeg gleder meg til morgendagens økt. Jeg skal teste ut yoga sammen med mamma, så forhåpentligvis får vi plass for det er sånn førstemann til mølla opplegg. En gratis prøve uke som mamma har tenkt å utnytte, så hun skal dit nesten hele uka. Jeg blir med i morgen kveld, men resten av uka skal jeg holde meg hjemme på Løten tenker jeg. 

Klesvasken den uka her bærer også preg av at jeg er igang med treningen igjen, for det er nesten bare treningsklær jeg har på tørkestativet nå. Det er en merkelig tilfredsstillende følelse og se det. Kanskje jeg er litt treningsnarkoman light allikevel? Resten av gruppa jeg var med på NIMI gjør seg nå klare til en ny oppfølgingsuke, men jeg må prioritere skolen foran NIMI nå. Det er mye som har endret seg siden jeg søkte om behandling, men jeg skal i alle fall tenke på de som skal trene to ganger om dagen mens jeg sitter på skolebenken denne uka. 

Ha en flott søndag dere!

-Vi blogges!-

Det er ikke bestandig slik...

... at endrede planer er noe negativt.

Nei, i dag vil jeg si det heller var tvert imot. Jeg hadde jo lagt opp treningsplanen den uka her slik at jeg skulle ha treningsfri denne helgen ettersom jeg jobber, og da er det ikke bestandig at kroppen orker så mye mer. For at jeg skulle slippe å få dårlig samvittighet for eventuelt å ikke klare å gjennomføre trening i tillegg, planla jeg en frihelg. Jeg har jo trent hver dag bortsett fra mandag denne uka, så ingen krise med litt fri. Vel, det endret seg.

Apparat-treninga i dag :)



 

Da jeg kjørte hjem fra jobb fant jeg ut at jeg var jo hjemme en time før sambo, så ingen middag på enda en stund og ikke var jeg helt ferdig heller. Så i det jeg kom inn døra hjemme skiftet jeg til treningsklær og gikk bort på familyen og gjennomførte oppstartsprogrammet jeg har fått. Eller ikke helt etter programmet jeg har fått, for jeg økte tyngden og motstanden på samtlige apparater. Og ikke tok jeg intervaller i oppvarminga, jeg valgte å heller holde litt høyere tempo gjennom hele halvtimen. Treningsøkta ble både god, tung og gjorde godt. 

Oppvarminga si det ;)



 

Nå slapper jeg av på sofaen med en grei samvittighet for innsatsen jeg har lagt igjen denne første uka i 2017. Og planene er nesten helt ferdig lagt for uka som kommer, med både yoga, pilates, spinning og mer yoga. Og selvfølgelig Åsbygdatrimmen vår, kan ikke glemme den. Skoleplanen har jo vært klar en stund, men ettersom ene foreleseren skal på kurs ble ene forelesninga vår flyttet slik at vi får en ekstra fridag den uka her. Det gjør jo ingenting, selv om tirsdag blir en lang dag på skola i stedet. Forhåpentligvis kommer pensumbøkene jeg bestilte i løpet av uka også.

Håper dere nyter helgen deres!

-Vi blogges!- 

Hverdager <3

Jeg liker at hverdagen er tilbake! I går fikk jeg organisert permer til de nye fagene det semesteret her, og jeg har skrevet timeplan og fremdriftsplanen inn i min "store, kloke bok", altså almanakken min. Jeg overlever ikke uten. De pensumbøkene jeg må kjøpe helt nye er bestilt, i alle fall de som er kommet ut. Er vel et par-tre som kommer ut i slutten av  måneden eller starten av neste som jeg jo da er pent nødt til  å vente med å kjøpe. Og jeg skal også kjøpe et par bøker brukt til uka når studinen jeg skal kjøpe de av begynner med sine klasser. 

Back to school
Licensed from: leeser / yayimages.com


 

Jeg har også fått solgt noen av mine tidligere bøker, så nå virkelig føler jeg meg som en ekte student, på fulltid. Og i år blir jeg kanskje kjent med noen i klassen min også ettersom det i tre av fagene jeg tar i år kun er oss. Før jul var det jo samlet enn 4-6 klasser i de ulike fagene, men det semesteret her er det kun i ett fag vi er flere klasser. Vi har jo hatt to forelesninger denne uka, og det har vært så utrolig stille og godt på skola. Det er konteeksamensuke, og bortsett fra de som har avlagt eksamen har det vært vår klasse og en eiendomsmeglingklasse som har hatt forelesninger. Og i vår klasse har vi vært cirka 10 stykker som har møtt opp. Så slik sett så har det vært en myk start, selv om pensumet vi snakker om er veldig teoretisk fortsatt så gleder jeg meg til å komme skikkelig igang med lesingen igjen når bøkene endelig kommer i løpet av neste uke. Selv om jeg antakeligvis ikke liker det akkurat i det øyeblikket jeg må lese tre uker med pensum i løpet av noen kvelder i fire fag. Det er godt jeg har fri neste helg for å skrive det slik. 

Yoga woman over sunset
Licensed from: Anna Om / yayimages.com


 

Jeg har studiedag på fredager så nå sitter jeg her fortsatt i pysjen og har spist frokost mens jeg prøver å våkne litt. Er tungt å komme i gang i dag, men nå har jeg ikke noe valg for jeg skal skifte og gå bort til en yogatime. Det skulle egentlig ha vært pilates i går kveld, men fordi det var en vikar som måtte ha timen så ble det en yogatime i stedet, så da blir det to yogatimer den uka her. Gjør ingenting det, for jeg har virkelig stivnet i kroppen igjen etter å ha droppet yogaen her hjemme i hele fjor høst og vinter. Og muskelaturen min er fortsatt ikke vant til den treningen jeg har utsatt den for den uka her. Tør ikke fortelle den at jeg har planlagt en tøffere uke neste uke allerede. 

Nei, nå må jeg virkelig løpe!

-Vi blogges!-

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
hits