Tirsdagsmorgen blues

Eller, den er vel egentlig ikke så veldig blå, eller nedfor. Den er faktisk hvit med en snev av sol, og hva er vel bedre enn det? Jeg synes i alle fall det er koselig å våkne opp til litt vinterstemning når det faktisk er vinter i følge kalenderen min. 

Crystal Winter Pine Forest
Licensed from: ewilliamsdesign / yayimages.com



Jeg bestemte meg for å ikke dra på spinning i dag tidlig, i stedet sov jeg heller et par timer lengre, kjenner at det er veldig godt. Kan hende jeg kan gå bort å ta en liten økt i kveld i stedet. Nå skal jeg snart pakke sammen skolesakene mine og komme meg avgårde til Rena for en ny dag på skola. Rettslære står fast på timeplanen på tirsdager. Kan ikke påstå at det er favorittfaget mitt, men fordi jeg har C-krav i faget så er det ikke noe annet å gjøre enn å jobbe på. Det er mye lesing i det faget her, for å si det mildt. Det er nesten 100 sider i pensum den uka her, og snittet ligger på ca 70 sider i uka ellers. For ikke å nevne at det er noen sider i pensum i de andre fagene også.

Det har vært litt stille på bloggen etter at jeg var syk, nettopp fordi jeg har hatt en del skolearbeid å ta igjen. Forrige uke fikk jeg skrevet og levert to av de obligatoriske innleveringene jeg har før påske. Den ene har allerede fått svar på også, med gode pekepinn på hva jeg må jobbe med i sommer (eksamen er ikke før til jul nemlig), og den andre er rettslære sin som jeg håper blir godkjent. Så nå har jeg 44 dager igjen til fristen går ut på den siste innleveringa, men det er en ganske stor en i verdsettelse, og før jeg i det hele tatt kan begynne på selve oppgaven må jeg sette meg inn i laksemarkedet og oppdrettsnæringen. Og etter å ha hatt forelesning i går hvor foreleser snakket lenge om laks og hvordan det markedet svinger kjente jeg at jeg fikk voldsomt lyst på sushi, så det er middagsplanen på fredag. 

BQJLb3_hvbY



Det er også vinterferietider den uka her, så siste delen av uka skal jeg passe hestene igjen, det gleder jeg meg faktisk litt til. Nå er hoppetrollet og føllebøllen skilt fra hverandre, så det blir spennende å se hvordan de små takler å være uten mødrene sine. Så langt har det gått veldig bra, de er noen selvstendige gutter begge to og de har selskap i hverandre og de leker litt med onkel Hidalgo på andre siden av gjerde også. Fordi jeg har vært sjuk og måtte prioritere skolen litt mye i det siste så blir det kos å kunne stelle de hele dagen, hver dag i nesten fire dager. Litt sånn intensiv hestekur, da får jeg kanskje roet ned abstinensene litt. Hvis hoppetrollet lar seg fange igjen nå, så kan det hende vi kan ta oss en tur ut i skogen også. 

Nei, nå må jeg nesten komme meg ut av pysjen og bli virksom her. Lag dere en god dag, folkens!

-Vi blogges!-

Snørr og mer snørr

Og legg til litt feber, og en vond hals, hoste og for å toppe det hele har jeg en "dott" i øret. Og det er kun det ene øret. Og den popper hele tiden. Noe så sinnsykt irriterende. Jeg har rett og slett måtte gi meg selv noen sykedager fra skola, selv om jeg ikke har det minste lyst med tanke på karakterkrav og innleveringer som er for tiden. Jeg har ikke tid til å være syk!! Jeg hater å være syk. 

Sick emoticon
Licensed from: yayayoyo / yayimages.com


 

Jeg håper at de to dagene er nok til at jeg klarer en full dag på skola i morgen, og et møte på jobb rett etter skola. Ja, det er kanskje en smule ambisiøst med tanke på at jeg hadde svettetokter etter en tur på posten og butikken i sted. Altså det er rett over veien til posten og rett borti gangen til butikken, ikke noe man burde bli så sliten av. Jeg håper fortsatt på det beste i morgen. 

Det fine med at jeg tok meg en tur ut var at på vei forbi postkassa kunne jeg plukke med meg det siste Det Nye inn. Og for en gangs skyld har jeg nå hatt tid til å lese hele bladet med en gang. Så tross feber og snørr, har jeg hatt det koselig for meg selv med plommer og litt avkobling fra skolestress i dag. Nå skal jeg lese litt blogger og spise litt flere plommer før jeg skal krype tidlig til sengs og håpe på en god dag i morgen. 

 

Håper dere har en bedre uke enn meg!

-Vi blogges!-

 

 

Noen ganger trenger man litt hjelp

Sånn helt i det stille prøver jeg fortsatt å få denne nye livsstilen til å bli meg. Spise de riktige tingene, de riktige mengdene, det riktige antallet også videre. Samtidig som jeg skal få inn gode treningsrutiner. Det er så altfor mye på en gang. Derfor er det fint med hjelp. 

Advice Help Support And Tips Signpost Showing Information And Gu
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com


 

Jeg har gått meg fast, og jeg har begynt å gå mye opp i vekt igjen. Det er slik livet er; to steg frem og et par og tyve tilbake. Det er slik det føles for meg i alle fall. Spesielt nå som jeg er sånn haltende i form også. Treninga går egentlig bra, jeg må bare bli frisk igjen. Jeg setter av tid til å trene, og jeg liker det jeg gjør. Jeg har et variert program med ulike former for trening og restitusjon. Kostholdet er bare helt bånn i bøtta for tiden. Både hva angår mengder, antall og hva. Det er som om jeg ikke har lært noe. 

Og har jeg egentlig det? Altså, jeg vet jo hva som virker for å gå ned i vekt. Opplegget på NIMI hjalp jo på vekta. Det hjalp veldig på vekta. For en periode fungerte det jo bra. Det som ikke har fungert for meg, var all energien som forsvant. Den energien jeg burde ha for å klare skolearbeidet for eksempel. Hodet trenger energi. Og jeg ser at da ting skled ut kostholdsmessig, så var det på samme tid som skolearbeidet tårnet seg opp for meg. Jeg trengte nok rett og slett mer energi, men så blir det feil når jeg ikke får den riktige energien og det heller går de lagring på alle fettdepotene. 

Jeg har fortsatt igjen et opphold på NIMI, selv om det blir veldig kort for min del (jeg må fortsatt prioritere oppmøte på skolen foran NIMI) og jeg tenker at jeg må finne min egen vei, en vei som virker for meg. Jeg får derfor nå hjelp av en PT der jeg trener. På Family Sports Club her på Løten (som forresten er et sted jeg snart føler meg hjemme). Mange tenker på PT som en som skal jage deg igjennom et treningsprogram, så har jeg en annen avtale med min PT. Fordi FSC også har et program som handler om vektnedgang gjennom både trening og kostholdsveiledning, så har jeg timer med en av de som har disse gruppene. Og vi snakker om kosthold (og trening), men vi begynner der jeg trenger mest hjelp akkurat nå; få kostplanen på plass igjen. 

Veggies
Licensed from: bgammache / yayimages.com


 

Nå har jeg fått en plan for neste uke, på ganske detaljnivå (fordi det er det jeg trenger nå) med både hva jeg skal spise og sånn ca når. Alle dager er ulike, så noe tilpasninger i tidspunkter blir det, men rekkefølgen og hva jeg skal spise er det som er viktigst. Jeg tror det kan bli ganske bra. Jeg skal prøve å holde denne planen jeg har fått i en måned før vi har neste samtale. Evaluere hvordan det har gått med maten, om treninga fortsatt går bra (om jeg kanskje må justere på noe der) og så skal jeg veies igjen for å se om det har skjedd noe i riktig retning igjen der. 

Vekta er også noe nytt. På NIMI er de veldig opptatt av BMI, og antall kilo man er gått ned. Jeg vet ikke hvordan andre takler det, men for meg har det blitt et voldsomt press egentlig. Selv om jeg vet at jeg aldri vil få en normalvektig BMI fordi jeg er for lav i forhold til hvordan jeg er satt sammen, så føler jeg fortsatt på det at det er å nå de 50,5 kg som er viktig. Så planen nå med veiinga, er at jeg egentlig ikke får vite så mye om hvor mye jeg veier eller hva den sier om BMIen min. Vi fokusere på fettprosenten, og hvor mange kilo fett jeg må bli kvitt. Prøve å snu tankerekkene litt. Ja, det er fortsatt en del fett som må av før jeg er innafor en normal fettprosent som blir ansett for å være sunn, men jeg når den lenge før jeg er i nærheten av noen normalvektig BMI i alle fall. Derfor vet jeg nå at jeg må miste 8 kg med fett, og det er jo ikke et like skummelt tall som at jeg må ned minst 40kg. 

Homeopathy
Licensed from: discovery / yayimages.com


 

Mitt fokus fremover skal være på de 8kg med fett. Jeg skal klare å miste de. Jeg må bare finne noe av motivasjonen min igjen. Noe av fokuset. Og ikke minst pågangsmotet. For det er en like knallhard jobb fortsatt å skulle legge om livsstilen.

-Vi blogges!-

Så er det snart min tur

Sambo har brakt sykdom i hus. Han har vært syk siden forrige lørdag, og har ligget i senga i tre dager før han har prøvd seg på jobb igjen. Min konklusjon er at da er det forkjølelse som er her, og ikke den forbannede influensaen. Jeg har klart å holde meg frisk så lenge nå, selv om egentlig alle andre rundt meg har vært syke. Men nå, akkurat nå i kveld så kjenner jeg at formen min daler fort. 

girl in bed with the flu
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


 

Jeg har kjent på det noen dager allerede, at jeg er i en sånn mellomfase. En fase hvor jeg ikke er helt syk, men heller ikke helt frisk. Det skjedde på tirsdag. Da var jeg først på morgenspinning (som jeg prøver å få med meg hver tirsdag), og kjente at kroppen ble veldig tom etterpå, noe som ikke er vanlig. Jeg klarte aldri å komme helt ovenpå til jeg skulle i stallen og ta midtfôret, noe som innebar at jeg brukte ekstra lang tid i stallen. Ikke at det hjalp på tida at rundballen vi har hatt den uka her har jeg måtte sortere ut bra og dårlig (muggent) fôr før jeg har kunnet pakke sekkene. Og det er noen sekker å pakke til 11 hester, når vi pakker for et par døgn av gangen. Da jeg endelig kom hjem sov jeg helt til jeg skulle på skola på onsdag. 

Nå kjenner jeg på det at jeg skulle ønske jeg enten ble skikkelig sjuk og fikk det overstått, eller at det går tilbake så jeg blir frisk igjen. For den fasen her er bare kjip. Jeg vil trene, men vet at jeg får ikke noe utbytte av det nå, det vil bare bryte ned kroppen for mye. Jeg vil gjøre skolearbeid, noe jeg for så vidt må uansett, men det fungerer også litt bedre når hodet ikke føles ullent. Til tross for det ulne hodet så har jeg klart å lese over 100 sider med rettslærepensum de siste dagene, og har nå bare 28 sider igjen å lese til torsdag. Men jeg har jo 7 oppgaver også, hvor tre er til tirsdag og 4 er de som skal leveres på den obligatoriske innleveringen i starten av mars (noe som betyr at jeg må komme i gang med de!). 

Wine
Licensed from: genious2000de / yayimages.com


 

Ikke har jeg tid til å være sjuk, men i tillegg så skal vi feire bursdagen til Lillesøss i morgen. Egentlig skulle jeg ha vært med henne ut på byen (og jeg gledet meg til det) men jeg må kaste inn håndkle. Så jeg blir å bli med på middagen og vin hos mamma, så får jeg og gamla ta en rolig vinkveld når de andre ungjentene forsvinner ut på byen. Vinen er allerede handlet inn, og jeg håper at kanskje noe av den kan drepe et par bakterier i systemet. Antakeligvis ikke, men jeg velger å leve i håpet enn så lenge. 

Ønsker alle en riktig god bedring, mest fordi jeg trenger det selv. Også.....

-Vi blogges!- 

 

#Nerd

Jeg må nok bare innse det at jeg innerst inne er en nerd. Og at den stadig kommer ut av skallet sitt. Og jeg tenker at det er kanskje ikke det værste egentlig. 

Planen var egentlig å bare se på TV i går kveld, men så ville sambo se på en film før han la seg. Så da ble til at vi tok hver vår tv, ettersom vi nå har muligheten (halleluja), og jeg endte opp med å finne pensumboka i Verdsettelse. Jeg hadde et kapittel igjen å lese før forelesingen som er i morgen tidlig, og jeg tenkte jeg kunne jo sikkert lese et delkapittel eller to mens sambo så ferdig filmen sin. Programmet jeg så på var jo ferdig. 



 

Vel, en lang historie kort; tre timer senere hadde jeg lest hele kapittelet. Det var lørdagskvelden sin det. #Lørdagsnerd. Da har jeg i alle fall forberedt meg til i morgen. Og jeg har så vidt vært innom nettsidene til selskapet vi skal verdsette i innleveringsoppgaven vår, men jeg er fortsatt litt usikker på hva jeg trenger av informasjonen som ligger der så venter til han har pratet litt mer om det i forelesning. 



 

Og som god "husmor" jeg er, så fant jeg ut at jeg skulle sette på vaskemaskina før jeg la meg også. Så klokka ble jo over halv to i natt før jeg krøp under dyna. Da skulle man kanskje tro at jeg nettopp har stått opp, men jeg har vært oppe i over to timer allerede. For gleden med at sambo har blitt forkjøla i løpet av helga, er at han har smitta meg også. Så nå kjenner jeg at formen ikke er helt på topp for å si det mildt. Hodet er litt bomull. Jeg som egentlig hadde tenkt å gå bort å trene litt i dag, jeg får se om formen blir litt bedre utover formiddagen så kan jeg gå bort i ettermiddag/kveld, det er jo åpent fram til 2100. (I morgen må jeg på trening igjen etter en utrolig lat uke på den fronten). 



 

Ettersom jeg nå plutselig har frigjort litt tid som jeg egentlig skulle ha lest verdsettelse, benytter jeg sjansen og begynner på de tre kapitlene i Virksomhetsstyring som skal være lest innen torsdag. Kan jo hende jeg rekker å bli ferdig med de også. Da har jeg bare en haug med sider igjen i boka om Merverdiavgift, og et par kapitler i Rettslære, og noen oppgaver. Jeg går aldri tom for skolearbeid det semesteret her, det er i alle fall sikkert; #Studentlivet.

Hvordan skal dere tilbringe resten av deres søndag?

-Vi blogges!-

Nå er sambo lykkelig

Eller... han er i alle fall veldig happy!

Nå har vi endelig fått kabeltv vi og, og bredbånd, inkludert i felleskostnadene på leiligheta. Så nå kan jeg si opp internett gjennom stjelenor, og har fått en bedre hastighet til samme pris vi har hatt. Og jeg trenger ikke betale for en telefonlinje jeg ikke har. Ja, for meg som studerer er det bredbåndet som har vært viktigst. 

Det min samboer er happy over, er at vi har fått masse tv-kanaler. Det vi har hatt har vært analogt så kanalvalget har stadig krympet og bildet har vært ganske så uklart. Er jo en grunn til at vi har viaplay, nettflix og tv2sumo for å si det slik. Nå har vi klart bilde, mange kanaler, opptaksfunksjon og ukesarkiv. Det blir en ny hverdag for å si det mildt. 

children in front to television
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


Jeg tror sambo også er lykkelig over at jeg har fikset det slik at vi nå også har tv-kanaler på tven på soverommet. Det har jeg hatt bluerayspilleren koblet til så jeg har kunnet ligge i senga å se på film hvis vi ikke har blitt enige om hva vi skal se, men nå kan vi jo faktisk se på det vi vil  på hver vår tv. Det blir også en ny hverdag. I tillegg til at jeg ikke trenger å se programmene når de faktisk går, jeg kan jo se de i opptak senere. 

Så gjett hva jeg skal gjøre resten av kvelden?! Helt riktig! Jeg skal se på TV!

-VI blogges!-

 

Jeg passer ikke inn i malen....

Jeg vil skrive ut et tema som er vanskelig for meg, og jeg håper jeg ikke tråkker noen på tærne (igjen), men dette handler om meg. Mine følelser og hvordan jeg opplever ting. Kanskje de er ment i en annen form enn hva jeg har oppfattet de som, men spiller det noen rolle hvis jeg ikke føler det slik?  Ingen av oss er like, og takk for det, det er en fin ting. Bare husk at dette er mine subjektive følelser. 

Architectural home plans
Licensed from: Sandralise / yayimages.com


 

Jeg har opp igjennom innsett at det er mange maler jeg ikke passer helt inn i. Noen av de er helt ufarlig å ikke passe inn i. Folk kommenterer at jeg er lav og at jeg får på meg sko i størrelse 35, men det er mange av oss som er lave og bruker små sko, og jeg føler meg ikke såret av noe noen kommentarer angående det. For det er jo sant. Selv om jo, noen ganger så blir det litt mye, som når noen skal gjenta det hele tiden at jeg er lavere enn de. Gjerne fordi de selv kanskje bare er et par-tre centimeter høyere enn meg. Mitt svar til det er alltid; "Det er ikke så vanskelig, jeg er bare halvannen meter!"

En annen mal jeg ikke passer inn i er jo når det kommer til vekt. Ja, jeg er overvektig. Ja, jeg er feit. Og for meg virker det faktisk sårende når andre skal motsi meg når jeg sier det selv. Jeg mener, jeg har speil. Nei, jeg liker ikke det jeg ser i de. Ja, jeg prøver å gjøre noe med det. De kommentarene som setter spor for meg når det kommer til overvekten min er når det handler om mat. Når alle går ut ifra at overvekt kan kun komme av at jeg spiser for mye. At jeg bare spiser usunt. At jeg aldri er ute av sofaen. For jeg passer ikke inn i den malen!

Og der, kom jeg til kort på NIMI. Jeg hadde på forhånd kanskje litt for store forventninger til at de skulle klare å se individene også. At vi alle kanskje sliter med forskjellige ting. Jeg tok feil. Der blir man puttet inn i malen om at er du overvektig så er du det fordi du kun spiser de feile tingene og i altfor store mengder. Under hovedoppholdet forsøkte jeg gjentatte ganger å fortelle at jeg sliter i motsatt ende. Og gang på gang ble jeg fortalt at jeg tok feil. Det sårer!

Jeg har spsievegring. Ikke anoreksi, ikke bulimi. Jeg spiser for lite, jeg stresser kroppen min. Kroppen min lagrer alt den får fordi den vet ikke når neste måltid kommer. Den bevisste delen av meg prøvde lenge å styre slik at jeg kanskje fikk i meg et måltid om dagen, og ja da ble det ikke bestandig de riktige tingene, i de riktige mengdene men ofte så var det også de riktige. Og ja, alle kommentarene jeg har fått i livet mitt som har handlet om mat har satt spor.

Ikke bestandig bevisste spor, men de har satt spor. Omsorgspersoner som har kommentert hva jeg har spist rundt middagsbordet, samtidig som de gjerne presser på at jeg må spise mer eller spise opp resten. Fremmede som har kommet bort og sagt at jeg må passe på hva jeg spiser, se på lillesøsteren min og spise mer som henne, bli slank som henne. Alle blikkene hvis jeg spiser så andre ser det. 

Selv om jeg har jobbet hardt med å bli bevisst på disse tingene, så er det vanskelig for meg å gjøre noe med. Jeg har ikke matlyst lengre, jeg vet ikke hva det er. Jeg er sulten ja, men jeg har ikke lyst på noe. Slik har jeg hatt det i så lang tid at jeg har mistet tellingen over antall år. Jeg tror det har preget nesten hele mitt voksne liv. Kanskje mer. Jeg liker ikke å spise ute så folk kan se meg. Jeg liker ikke å spise i selskaper. Jeg vil helst gjemme meg bort. Jeg vil spise alene, hjemme, hvor ingen andre kan se meg. 

Etter ti uker på NIMI har jeg lært meg å spise litt mer, jeg har kommet opp i flere måltider. Jeg har faktisk lært å spise frokost igjen. Og selv om det var lettere å spise i plenum på et slikt sted, hvor ingen dømmer deg for hva du spiser for alle spiser det samme og er i samme situasjon, så kjenner jeg fortsatt på at jeg ikke liker at folk ser meg spise. Kantina på skolen, jeg gjemmer meg gjerne i andre etasje hvor det nesten aldri sitter noen, eller hvis det andre rundt meg så prøver jeg å sitte med ryggen til rommet og ansiktet mot en vegg. Ikke vindu, en vegg. 

En annen ting jeg har oppnådd etter NIMI, er at jeg nå i tillegg til at jeg fra før synes det er vanskelig å i det hele tatt spise, så får jeg nå dårlig samvittighet etter at jeg har spist. Jeg er jo overvektig fordi jeg spiser for mye. Det går i surr i hodet mitt et sted, og jeg vet knapt hva som er riktig lengre. Når jeg kalorimålet? Er jeg over kalorimålet? Har jeg spist alle næringsgruppene? Er tallerkenen liten nok? Er den stor nok? Hvor mange måltider klarte jeg i dag? Hvor lenge er det siden jeg spiste sist? Har jeg husket å spise i dag? Kan jeg spise nå? Hva kan jeg spise nå? 

Kostholdet er det viktigste for å gå ned i vekt, vel jeg kunne ha trengt en litt annen hjelp angående det enn hva jeg fikk. Jeg burde ha blitt hørt. Jeg slet ikke med sulten på NIMI som mange andre gjorde. Jeg slet med at jeg helst ville kaste opp etter å ha spist. Jeg slet med å spise seks ganger om dagen, og jeg tror de dagene jeg klarte det var i undertall. Og nå som jeg skal klare meg alene, på egenhånd, så sliter jeg fortsatt mye med mat. Jeg er flink til å ikke spise. Det er noe jeg har mestret i mange år allerede. Og jeg trenger ikke denne ekstra porsjonen med dårlig samvittighet, jeg har nok fra før. Skamfølelse for å ikke ligne på de strekmenneskene jeg har til søsken, kusiner, nieser. 

Av og til skulle jeg faktisk ønske at jeg klarte å utvikle spisevegring i den andre enden av skalaen, der hvor kroppen skrur av funsksjoner og tærer på sine egne lagrer. Den følelsen kommer stadig oftere når jeg ikke klarer å gå ned i vekt lengre. Jeg har faktisk gått opp ganske mye de siste par-tre månedene. Hvorfor? Fordi jeg ikke spiser, fordi jeg spiser altfor mye når jeg først spiser, fordi utskeielsene blir tilbudt hele tiden. Fordi jeg får dårlig samvittighet og blir stressa av tanken på mat. 

Alle opplevelsene og erfaringene på NIMI var ikke negative. Jeg er kjempeglad for å ha oppdaget både yoga og pilates som to treningsformer jeg liker veldig godt. Jeg liker at de ga meg treningsgleden min tilbake og at jeg fikk tilbake både noe av styrken min, bevegeligheten min og kondisjon. At jeg fikk trent nok til at leddene mine er litt mer stabile, slik at jeg nå kan trene helt normalt igjen. At de lærte meg at det er ikke så skummelt å trene sammen med andre, og at man er mest opptatt av seg selv på slike timer. Jeg er takknemlig for den delen. Jeg er det. 

Og jeg har klart å få en ny innstilling til å trene på treningssenter, jeg tenker ikke så mye på blikkene jeg får mens jeg trener fordi jeg er ute av sofaen. Jeg prøver i alle fall og gjøre noe med tingene. Det burde akkurat nå telle mer enn vekt, størrelse og høyde.  

-Vi blogges!-

 

I dag

Winter forest
Licensed from: John777 / yayimages.com


 

I dag skal jeg klare planen om treningsfri, for helt treningsnarkoman er jeg ikke blitt. Håper jeg. Tror jeg. Vil jeg? Jeg sov litt lengre enn vanlig er jo tross alt søndag, dermed var jeg oppe halv ni. Jeg har både spist frokost og lunsj allerede, og i to tiden skal jeg lage middag før jeg skal på kveldsvakt. Skolesekken er nesten pakket klar til i morgen, er jo ikke mye å ha med når bøkene ikke er kommet. Så en notatbok, penal, mac og forelesningsfoilene. Også må jeg jo huske å lage matpakke, men jeg satser på at jeg kan ha med meg middagsrester fra i dag. Det er planen min. 

Og fram til det skal jeg nyte sofaen, under pleddet og se på de gærne skiløperene gå opp "monsterbakken". En rolig søndag, mens jeg kjenner på at jeg har brukt kroppen min i går, og at en uke med trening gir mer energi, og at jeg gleder meg til morgendagens økt. Jeg skal teste ut yoga sammen med mamma, så forhåpentligvis får vi plass for det er sånn førstemann til mølla opplegg. En gratis prøve uke som mamma har tenkt å utnytte, så hun skal dit nesten hele uka. Jeg blir med i morgen kveld, men resten av uka skal jeg holde meg hjemme på Løten tenker jeg. 

Klesvasken den uka her bærer også preg av at jeg er igang med treningen igjen, for det er nesten bare treningsklær jeg har på tørkestativet nå. Det er en merkelig tilfredsstillende følelse og se det. Kanskje jeg er litt treningsnarkoman light allikevel? Resten av gruppa jeg var med på NIMI gjør seg nå klare til en ny oppfølgingsuke, men jeg må prioritere skolen foran NIMI nå. Det er mye som har endret seg siden jeg søkte om behandling, men jeg skal i alle fall tenke på de som skal trene to ganger om dagen mens jeg sitter på skolebenken denne uka. 

Ha en flott søndag dere!

-Vi blogges!-

Det er ikke bestandig slik...

... at endrede planer er noe negativt.

Nei, i dag vil jeg si det heller var tvert imot. Jeg hadde jo lagt opp treningsplanen den uka her slik at jeg skulle ha treningsfri denne helgen ettersom jeg jobber, og da er det ikke bestandig at kroppen orker så mye mer. For at jeg skulle slippe å få dårlig samvittighet for eventuelt å ikke klare å gjennomføre trening i tillegg, planla jeg en frihelg. Jeg har jo trent hver dag bortsett fra mandag denne uka, så ingen krise med litt fri. Vel, det endret seg.

Apparat-treninga i dag :)



 

Da jeg kjørte hjem fra jobb fant jeg ut at jeg var jo hjemme en time før sambo, så ingen middag på enda en stund og ikke var jeg helt ferdig heller. Så i det jeg kom inn døra hjemme skiftet jeg til treningsklær og gikk bort på familyen og gjennomførte oppstartsprogrammet jeg har fått. Eller ikke helt etter programmet jeg har fått, for jeg økte tyngden og motstanden på samtlige apparater. Og ikke tok jeg intervaller i oppvarminga, jeg valgte å heller holde litt høyere tempo gjennom hele halvtimen. Treningsøkta ble både god, tung og gjorde godt. 

Oppvarminga si det ;)



 

Nå slapper jeg av på sofaen med en grei samvittighet for innsatsen jeg har lagt igjen denne første uka i 2017. Og planene er nesten helt ferdig lagt for uka som kommer, med både yoga, pilates, spinning og mer yoga. Og selvfølgelig Åsbygdatrimmen vår, kan ikke glemme den. Skoleplanen har jo vært klar en stund, men ettersom ene foreleseren skal på kurs ble ene forelesninga vår flyttet slik at vi får en ekstra fridag den uka her. Det gjør jo ingenting, selv om tirsdag blir en lang dag på skola i stedet. Forhåpentligvis kommer pensumbøkene jeg bestilte i løpet av uka også.

Håper dere nyter helgen deres!

-Vi blogges!- 

Hverdager <3

Jeg liker at hverdagen er tilbake! I går fikk jeg organisert permer til de nye fagene det semesteret her, og jeg har skrevet timeplan og fremdriftsplanen inn i min "store, kloke bok", altså almanakken min. Jeg overlever ikke uten. De pensumbøkene jeg må kjøpe helt nye er bestilt, i alle fall de som er kommet ut. Er vel et par-tre som kommer ut i slutten av  måneden eller starten av neste som jeg jo da er pent nødt til  å vente med å kjøpe. Og jeg skal også kjøpe et par bøker brukt til uka når studinen jeg skal kjøpe de av begynner med sine klasser. 

Back to school
Licensed from: leeser / yayimages.com


 

Jeg har også fått solgt noen av mine tidligere bøker, så nå virkelig føler jeg meg som en ekte student, på fulltid. Og i år blir jeg kanskje kjent med noen i klassen min også ettersom det i tre av fagene jeg tar i år kun er oss. Før jul var det jo samlet enn 4-6 klasser i de ulike fagene, men det semesteret her er det kun i ett fag vi er flere klasser. Vi har jo hatt to forelesninger denne uka, og det har vært så utrolig stille og godt på skola. Det er konteeksamensuke, og bortsett fra de som har avlagt eksamen har det vært vår klasse og en eiendomsmeglingklasse som har hatt forelesninger. Og i vår klasse har vi vært cirka 10 stykker som har møtt opp. Så slik sett så har det vært en myk start, selv om pensumet vi snakker om er veldig teoretisk fortsatt så gleder jeg meg til å komme skikkelig igang med lesingen igjen når bøkene endelig kommer i løpet av neste uke. Selv om jeg antakeligvis ikke liker det akkurat i det øyeblikket jeg må lese tre uker med pensum i løpet av noen kvelder i fire fag. Det er godt jeg har fri neste helg for å skrive det slik. 

Yoga woman over sunset
Licensed from: Anna Om / yayimages.com


 

Jeg har studiedag på fredager så nå sitter jeg her fortsatt i pysjen og har spist frokost mens jeg prøver å våkne litt. Er tungt å komme i gang i dag, men nå har jeg ikke noe valg for jeg skal skifte og gå bort til en yogatime. Det skulle egentlig ha vært pilates i går kveld, men fordi det var en vikar som måtte ha timen så ble det en yogatime i stedet, så da blir det to yogatimer den uka her. Gjør ingenting det, for jeg har virkelig stivnet i kroppen igjen etter å ha droppet yogaen her hjemme i hele fjor høst og vinter. Og muskelaturen min er fortsatt ikke vant til den treningen jeg har utsatt den for den uka her. Tør ikke fortelle den at jeg har planlagt en tøffere uke neste uke allerede. 

Nei, nå må jeg virkelig løpe!

-Vi blogges!-

En god dag

Typewriter buttons, isolated - Wednesday
Licensed from: michaklootwijk / yayimages.com


 

I dag har vært en god dag.

Jeg har stått opp tidlig og vært på skola, noe som faktisk er veldig godt. Det er noe som er veldig tilfredsstillende med at ting er tilbake til normalen igjen, jeg liker hverdager.



 

Jeg har laget suppe til middag, og har faktisk også klart å ta alt av oppvasken etterpå så kjøkkenet er ryddig og klart til en ny dag i morgen. Jeg har ikke hatt noen siesta etter middagen, jeg har faktisk kost meg med å lese litt i et av de mange Det Nye bladene mine som venter på meg (skjønner ikke hvorfor jeg abonnerer når jeg ikke har tid til å lese de).

Jeg har bestilt en god del av pensumbøkene, som vi måtte ha nye det semesteret her. Og jeg har fått solgt to til av de tidligere pensumbøkene mine. Jeg skal kjøpe et par brukte til uka, også mangler jeg et par bøker som ikke er kommet ut enda. Så det forsvinner mange lapper på pensumbøker det semesteret her, er det dyreste så langt.



 

Videre i kveld så har jeg også vært på trening på Åsbygdatrimmen. Ble en litt rolig treningsøkt, er første økta på mange uker for meg ettersom jeg tok juleferie tre uker før de andre på grunn av eksamensperioden. Det var litt tungt i dag, men det gjaldt ikke bare meg heldigvis. Dessuten kjenner jeg spinningøkta i går fortsatt ganske greit også. I morgen kveld blir det å teste ut pilates på familyen. 

Armen er fortsatt vond etter vaksina, i tilfelle noen lurte, men nå er den bare vond hvis jeg kommer borti den. Jeg kan endelig røre på den uten at det svir i muskelen etterpå, så jeg vil si det er fremgang. Bare hevelsen under huden blir borte nå, så kan jeg kanskje ligge på venstresiden igjen. 

Nå er det natta, er en ny skoledag i morgen. Heldigvis!

-Vi blogges!-

 

Siste dag av juleferien

blue table calendar 2017 january
Licensed from: magann / yayimages.com


 

I morgen er det tilbake til skolebenken igjen. Og heldige som vi er så skal vi starte med Avgiftsrett, temaet er merverdiavgift, så ingen myk start nei. Nå prøver jeg å finne motivasjonen og lysten til å lese de 44 sidene som skal leses til i morgen. Juleferien er definitivt over. 

I går var jeg avgårde til legekontoret og fikk påfyll av stivkrampevaksina som jeg tar hvert tiende år. Og jeg skjønner hvorfor det går ti år mellom hver gang. Det er for at man skal ha tid til å slette alle minner rundt hvor vond den vaksina er. En ting er at det svir og brenner i armen når sprøyta blir satt, men armen er fortsatt vond i kveld. Og svaret på spørsmålet om hvor lenge den skal være slik er "noen dager". Altfor vagt for min del, jeg vil gjerne vite det litt mer eksakt hvor lenge jeg kan forvente å bli påminnet mandagsmorgenen. Heldigvis er det ti år til neste planlagte dose, og innen den tid har jeg glemt alt dette. Igjen. 

I dag startet jeg dagen med en kort spinningsøkt på "familyen".  Er jo armen jeg har vondt i, så tenkte jeg kunne bruke beina litt i stedet. Det var veldig godt og komme igang med det igjen. Og det er defintivt en time jeg skal prøve å være med på hver tirsdag, i alle fall de tirsdagene jeg ikke begynner på skola klokka ni. Så hittil må jeg si at 2017 har blitt et bra treningsår, for etter tre dager av det nye året så har jeg allerede to treningsøkter. Og i morgen er det trening med min veldig personlige trener i Åsbygda igjen, og torsdag er jeg påmeldt pilates og fredag har jeg meldt meg på yoga. Lørdag og søndag blir det treningsfri denne uka ettersom jeg har arbeidshelg, og fordi jeg ikke skulle begynne for hardt når jeg nå har begynt med trening igjen. De sa tre dager i uka på senteret i starten, i tillegg til Åsbygdatrimmen. Så det er planen, enn så lenge. Planer kan heldigvis justeres underveis. 



 

Nå har jeg utsatt både det å lage middag og å lese til i morgen med mange timer, så det er kanskje på tide at jeg kommer i gang her hjemme igjen. Skal lage fiskepinner, lese og så dra å handle inn for resten av uka. Har klart å lage ukesmeny og handlelista ferdig i løpet av dagen, og jeg har vaska vaskemaskina (veldig vanskelig når den gjør det meste av det selv). 

Håper det er flere som har en god start på det nye året!

-Vi blogges!-

Godt nytt år, folkens!

2017 new year
Licensed from: unikpix / yayimages.com


 

2016 er forbi, og her står et helt nytt 2017 foran oss. Et år som jeg håper skal fylles med gode minner, herlige folk, gode vaner og varme dyr. Som alltid så har jeg ingen nyttårsforsetter, men mange planer. Og etterhvert kommer jeg nok til å sette opp målene mine for dette årets også, men ikke akkurat nå. 

Fjorårets siste dag ble som vanlig avsluttet i stallen. Først på dagen var vi barnevakt for prinsessa på stallen, og det var veldig koselig. Og så ble det litt stress å skifte og komme oss avgårde tilbake til stallen til middag, men bedre litt sent enn aldri sier vi. Middagen var fantastisk som alltid, og jeg overspiste meg kan man trygt si. Både på kalkun, poteter og saus og på karamellpuddingen som var til dessert. Synd det er et år til neste gang, samtidig som det også er litt av kosen at det bare er en gang i året. 

Når det nærmet seg midnatt, så ble det litt mye bråk for en av hoppene, så stalleier og jeg ble stående sammen med hun og resten av flokken til det ble rolig igjen. Vi skyter ikke opp raketter og ikke nærmeste nabo heller, og det er lite vi ser av alt som skytes opp ellers men lyden hører vi ganske godt. Så alle de som driver og skyter opp raketter til alle tider og dager i romjula, de kan for min del godt bare sette fyr på pengene i stedet. Katten min bryr seg heldigvis lite om det, og hun får på radio og lys, og vi tar ned persiennene så hun sover igjennom det. For de andre på stallen kan vi ikke gjøre det samme, og det er aldri morsomt med stressa hester, det er i alle fall ikke morsomt når det er fare for at de drektige hoppene kaster (aborterer) føllet i magen.  Men vi håper det går bra denne gangen også. Jeg er veldig heldig med at mi hoppe ikke bryr seg om det så lenge hun har fått mat, og lille føllebøll brydde seg heller ikke, han ville bare ha masse kos. 



 

Nå er planen for denne første dagen i år å først få i meg litt frokost, vente på at ørepluggene mine er ferdig oppladet før jeg skal gå bort på familyen for å prøve å gjennomføre programmet jeg fikk der på fredag. Kan bli spennende for jeg er ganske stiv og støl etter fredagens aktive program med både halvannen treningstime på senteret før vi dro til fjells og gikk litt på bortoverski. Heldigvis så tar ikke programmet like lang tid å gjennomføre i dag ettersom jeg nå vet hva jeg skal, jeg må bare overleve en halvtime med jogging før det blir styrke i forskjellige apparater. 

BOoj2tlBhTA






 

Ønsker dere alle et riktig fantastisk 2017! 

-Vi blogges!-

Da var det ordnet i år også

Eggnog
Licensed from: billberryphotography / yayimages.com


 

Nå har jeg endelig fått laget eggelikør igjen. I fjor bestemte jeg meg for at det skulle bli min juletradisjon, det er den ene tingen jeg skal lage til jul. Jeg baker jo ikke noen julekaker for det blir ikke spist her allikevel, og eggelikør er egentlig ganske godt når man ikke drikker det for ofte. I fjor klarte jeg riktignok å lage det før jul og ga også en del bort i julegave. I år er jeg ganske sent ute for å si det mildt, men så har jeg ikke laget like mye og har nå litt å kose meg med resten av juleferien (må bare på jobb i kveld). 

I fjor delte jeg oppskriften min i dette innlegget: Julens drikk, en oppskriftsblogg!  Og det er samme oppskriften jeg har brukt i år, og den smaker faktisk like godt som jeg husker den. Ettersom jeg ga bort nesten alt jeg lagde i fjor, har jeg planer om å få litt mer enn en smak av den literen jeg lagde i går kveld. Dog, jeg deler alltids om noen kommer å vil ha en smak. 

BOlG0eohOhI


 

Nå skal jeg snart begynne dagen min, jeg har planer om å gå innom treningsenteret for å skrive under på noen papirer før jeg skal en liten tur i stallen og så må jeg vel hjem og gjøre meg klar til å dra på jobb igjen. Siste arbeidsvakta for i år. Så blir det tre dager med familie og venner, før ting går tilbake til normalen igjen med skole og jobb. Og er nesten så det skal bli godt med de gode, gamle rutinene igjen. 

Ha en flott torsdag, venner!

-Vi blogges!-

 

God 4.dag jul!

Ønsker dere alle en fortsatt riktig gledelig jul!

Christmas decor
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


 

Ja, det har vært stille en stund nå. Jeg har nemlig jobbet mye denne julen, som vanlig. I tillegg til at man også skal møte familie i denne tiden også. Dagene bare fyker avgårde synes jeg. Og nå er året snart over også. Hvor har det blitt av? 

Jeg ser mange skriver blogger om hva de har fått og hva de har gitt i julegaver, og det er så mange fine ting der ute. Jeg klager ikke over alt det fine jeg har fått heller. For jeg har fått mer enn hva jeg noensinne har kunnet forestille meg. Jeg ser selv hvor utrolig heldig jeg er med de jeg har rundt meg, og jeg er utrolig takknemlig! 

Jeg har fått ting jeg har ønsket meg, og jeg har fått penger og gavekort til å kjøpe noen av de tingene selv også. Så det har blitt nye ski på meg, de var jeg og fikk bestilt i går og nå fikk jeg melding om at jeg kan komme å hente de for de er ferdig preppet og klare. Nå må jeg bare finne skisko i riktig størrelse, så er jeg klart til skitur med sambo på fredag. Og når jeg er inne på sambo, han vet hvor mye jeg ønsker meg medlemskap på FSC-senteret ved siden av oss, så han har gitt meg det beste abonnementet de har slik at jeg også kan trene på senteret som ligger på Høgskolen i Elverum (hvor vi leser og jobber med oppgaver veldig ofte). Jeg har av svigerfamilien fått en stålbolle til kjøkkenmaskinen min, akkurat slik jeg ønsket meg. Vinglassene som jeg hadde åtte stykker av, har jeg nå ti av. Så en jul til så har jeg fullt sett (da kanskje jeg skal begynne å bruke de snart også). Jeg har fått en fantastisk kokebok også med hverdagsmat, masse digg mat som skal lages i 2017 for å si det sånn. 

Men den aller største gaven jeg fikk kom i en liten konvolutt. Innholdet var en liten, sammenbrettet lapp med teksten: "Surprise! Håper dette kommer godt til nytte!! Stor hilsen fra to- og firbeinte på Stall Flagstad". Og på baksiden bilde av et stevneskap med sløyfe på. Jeg har fått mitt helt egne stevneskap. Jeg ble så rørt at jeg begynte å grine da jeg åpnet den, og jeg gjør det fortsatt hver gang jeg ser på bildet, for det for meg føles som en veldig stor gave. Et stevneskap er kjempedyrt for en ting, til og med brukt koster det mange penger og jeg føler på mange måter at jeg ikke er verdt det. Jeg har alltid ønska meg det, men slått meg til ro med at det skjer først når jeg i samme slengen kjøper min egne hestehenger (altså ikke i noen nær fremtid). Pappa og jeg lagde en trekasse som går inn i bilen min slik at jeg fikk låst inn utstyret mitt når jeg er på kurs og stevner (for hesteutstyr koster også mye penger), men nå, nå.... Nå har jeg et skikkelig stevneskap. Mitt eget stevneskap. Kan ikke tro det. Men det værste med det hele er at jeg ikke har fått vært i stallen og takket de skikkelig på grunn av jobb. Så i morgen, i morgen skal de få en kjempeklem! Alle sammen. Både de på to og de på fire bein!



 

 

Nei, nå må jeg nesten komme meg avgårde skal jeg rekke å hente skiene mine før jeg skal på jobb! Tiden fortsetter å bare fly avgårde her...

-Vi blogges!-

 

 

På årets korteste dag

... kan jeg feire at den vesle gutten min er seks måneder. Tenk det at han er født på årets lengste dag, og tida går så altfor fort. Han vokser for hver eneste dag.



 

Han er en positiv, glad, lærevillig, sta, kranglete og tillitsfull liten krabat som jeg bare elsker å være rundt. Jeg blir alltid lettere til sinns etter å ha fått litt kos av han. Klarer ikke en gang å bli sint på han når han sniker seg under porten mens jeg skal møkke utegangen. For å si det slik, vi har nå lært noe nytt begge to de siste par dagene. Jeg har lært at jeg nå må lukke alle trådene i porten, uansett hva jeg gjør inne på beitet deres, og han har lært seg å gå i grime på utsiden av utegangen. Og ja, han har også lært at han er liten nok til å smyge seg under de tre øverste trådene i porten, men det går over nå som strømmen går som vanlig igjen og han blir å få seg en overraskelse om han prøver en gang til. 

Jeg virkelig gleder meg til framtiden med den lille føllebøllen min, og så er det så godt å kjenne på at han og jeg har fått akkurat det båndet jeg håpet på før han kom til verden. Det er jo ikke ril å stikke under en stol at mammaen hans og jeg ikke bestandig kommer like godt overens. Vi kan vel si det slik at nå er det er par uker siden jeg fanget henne sist, og hun løper før jeg i det hele tatt har sett på henne. Ja, jeg kan alltids få tak i henne hvis jeg har tid til å jobbe hoppetrollet inn i sankekvea, men som regel gidder jeg ikke når jeg er alene fordi det tar så lang tid. Og ingen av oss er i spesielt godt humør når vi er ferdige. Jeg drøyer den kampen til hun blir skilt fra flokken etter nyttår og kommer inn på en utegang som er litt mindre, litt lettere da. 

BOSl_tHBPmU


 

Ellers vil vi ønske alle en riktig god jul!

-Vi blogges!-

Juleferien er endelig her!

Christmas decor
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


 

Det var sykt digg å levere årets siste eksamen! Og enda bedre var det når følelsen er sånn nogenlunde god. Jeg føler ikke at jeg stryker på denne for å si det sånn. Og det er også godt med tanke på følelsen etter forrige ukes metode-eksamen som jeg fortsatt er veldig usikker på. Nå er det ferie, og jeg skal faktisk ha FERIE i en uke ettersom jeg ikke begynner på julevaktene mine på jobb før lillejulaften.

I morgen skal vi en tur til Oslo og spise middag med noen venner, og kanskje få inn litt julestemning. Søndag skal vi til Sverige for å handle inn det siste for i år, for på mandag har jeg invitert til førjulsmiddag her hjemme. Så mandag skal det ryddes, vaskes, pyntes til jul og lages kalkunmiddag. Tirsdag er det forhåpentligvis årets siste dyrlegebesøk for Ljósvængur som skal ha sin siste grunnvaksine før jul. Og så er det ingen planer for resten, omtrent. Jeg kommer nok alltids til å finne på noe. Har noen strikkeprosjekter på gang som jeg må prøve å bli ferdig med i løpet av jula ettersom den lille som skal ha det allerede er kommet til verden. 

reindeer santa claus christmas gift box
Licensed from: d3images / yayimages.com



Resten av kvelden i dag skal jeg bare slappe av og kose meg med at jeg klarte å få en B på den aller første eksamenen dette semesteret som var i "Investering og finansiering", og så skal jeg legge meg så fort håndballen er ferdig ettersom jeg ikke har sovet så veldig mye natta som var. Må være klar til en hektisk helg.

God jul folkens!

-Vi blogges!- 

The blogger tag

Blank Tag
Licensed from: HomeStead Digital / yayimages.com


 

Jeg ble "utfordret" av Janne til å gjøre denne taggen. Jeg vil heller si at jeg ble oppfordret enn utfordret egentlig, selv om det kanskje blir en utfordring å klare og svare på alle spørsmålene. Pluss at det er første gangen på alle mine år at jeg er blitt utfordret/oppfordret til noe slikt!

La oss spre utfordringen rundt blant oss norske bloggere!
- Besvar spørsmålene under. (åpenbart, men det måtte sies)
- Link til bloggeren du ble utfordret av / tok utfordringen fra.
- Send utfordringen videre til en eller flere med-bloggere.
- Om du bruker hashtags i bunnen av innleggene dine:
legg til #bloggerutfordringen så kan vi lett finne hverandres innlegg.

Så da braker det løs!


1. Når startet du å blogge?
Min første blogg opprettet jeg på "hestesamfunnet" hest.no, og den startet jeg vel i 2006 eller 2007. Om dere er nysgjerrige så finner dere den her!

2. Hva fikk deg til å starte blogge?
Jeg liker å bare skrive. Jeg liker å skrive ting ut av systemet, jeg liker å kanskje nå ut til andre og jeg liker å ha et sted hvor jeg kanskje kan se tilbake på både fine og dårlige tider. Og alle de rare ideene jeg har. Men starten var jo som sagt en hesteblogg, som selvfølgelig handlet om hesten min og vårt liv. Første året om vårt liv på hestelinja og mitt som lærling. Tror jeg om jeg husker rett, må huske at jeg er blitt gammel. 

3. Hvilke type ting blogger du om? (eksempelvis: hverdag, matlaging, skjønnhet).

Jeg skriver om akkurat det som faller meg inn i øyeblikket jeg åpner innlegget egentlig. Noen er kanskje mer planlagte, men det stort sett så handler vel innleggene mine om alt det jeg ikke gjør og alt det jeg gjør. Hest, skole, strikking, bøker, livsstilsendring, trening, funderinger.... men som sagt så handler den vel mest om ingenting. Er jo derfor jeg kaller den for min Knøttlille verden.
 

4. Beskriv bloggen din med 3 ord! (det er lov å skryte folkens)
Variert, ekte og.... hmmmm.... (dere skulle bare ha visst hvor lang tid jeg har brukt på de to punktene så langt).... Jeg hater å skryte av meg selv, uansett hva det gjelder. Men siste som beskriver bloggen min er rotete! Akkurat som livet ellers.



 

5. Hva var den første bloggen du aktivt fulgte med på?
Jeg fulgte bekjentes blogger på hest.no, og de fulgte jeg ganske aktivt over flere år. Helt til det med mindre aktivitet på nettstedet. I alle fall blant mine, må som sagt bare nok en gang presisere at jeg er gammel. Nå varierer det en del, men jeg leser mange forskjellige og føler jeg blir "kjent" med mange nye mennesker her inne. 

6. Hvor finner du inspirasjonen din til innleggene?
Hvilken inspirasjon? Jeg føler vel kanskje at det er den som mangler, sånn type konstant. Men jeg skriver jo om meg selv og mitt, så da er det vel mitt liv som er inspirasjonen da. 

7. Hva vil du si er den vanskeligste delen med bloggingen?
Å sette grensene for hvor åpen jeg faktisk skal være om ting. Det er det vanskeligste. Jeg er egentlig en åpen person, men noen ganger trenger man å beskytte seg selv også. Så da har jeg enn så lenge valgt å ikke dele denne bloggen med de jeg kjenner. 

8. Hva synes du er den aller beste delen med bloggingen?
Å få lese andres hverdagsglimt. Å føle at jeg blir kjent med andre personer. 

 



 

9. Hva er dine ambisjoner / mål med bloggen for året 2017?
Jeg har ingen mål eller ambisjoner for bloggen. Jeg bare fortsetter som før. Skriver når jeg føler for det og om akkurat det som faller meg inn. Eller om det jeg blir utfordra til som nå da. 

10. Fortell om ditt beste blogg minne eller beste opplevelse!
Beste bloggopplevelse, hmmm.. vel for ta den gangen jeg ble starstruck da.

11. Har du en Facebook side for bloggen din? (put in shameless plug here, altså link)
Som skrevet så har jeg ikke informert noen kjente om denne bloggen her, så den har jeg aldri delt på facebook, og heller ikke opprettet noen side for den. Har ikke helt sett behovet med mine kanskje to lesere på en god dag. 




 

12. Hvem sender du utfordringen videre til?
Jeg utfordrer Pandacat og Kjersti til prøve seg på denne tag´n. 

Så håper jeg dere andre har en strålende dag videre så skal jeg fortsette å late som om jeg leser til den siste eksamenen!

-Vi blogges!-

Julegaveønsker 2016

Golden Christmas decoration background
Licensed from: juniart / yayimages.com


 

Det er en smule sent å komme med ønsker nå når det bare er halvannen uke igjen til julekvelden, jeg vet det. Dog, dette er egentlig ikke gaver jeg forventer å få av noen fordi de koster en del, så derfor er dette mer en liste over ting jeg ønsker meg og som jeg nok må spare til/ betale for selv. 

❄︎ Ski, bindinger og sko

Dette har jeg ønsket meg siden vinteren i fjor. Jeg liker egentlig å gå på ski, men så har det seg sånn at da jeg fikk skiene mine (for sånn type snart 20 år siden, ja de er gamle og det samme er jeg) så fikk jeg jo etterhvert sko for å vokse inn i. Men jeg har ikke vokst i beina for å si det slik, så skoene mine er to nummer for store. Enkelt, kjøp nye sko. Vel, jeg prøvde. Bindingene mine er ikke lengre like standard så for å få tak i sko som passer beina mine koster det meg like mye som en ny skipakke med ski, bindinger og nye sko. Derfor; jeg ønsker meg en skipakke slik at jeg klarer å gå like langt som formen min tillater og ikke så langt at jeg må snu skal jeg klare å i det hele tatt gå på beina dagen etter. 

❄︎ Medlemsskap på et treningsstudio

Ja, jeg har nå trent hjemme og sammen med venninna mi en dag i uka. Den dørstokkmila derimot den vokser mer og mer for hver dag. Jeg trenger å forplikte meg skal jeg klare å møte opp. Så jeg tenker at hvis jeg er medlem på treningssenteret ved siden av her vi bor, og jeg melder meg på timer der så forplikter det meg mer til å møte opp. I tillegg hvis jeg har den beste pakka de tilbyr der så kan jeg også trene på senteret som er på høgskolen i Elverum hvor vi jo sitter mye å jobber med innleveringer og eksamenslesing. Det gjør det lettere å komme seg på trening fordi jeg ikke må reise så langt. Og det forplikter. Problemet er at det er ganske dyrt for medlemskapet med en allerede veldig trang studentøkonomi. 

❄︎ Bakebolle til kjøkkenmaskina mi

Ja, jeg har en bolle til den selvfølgelig. Men mange ganger når jeg baker så lager jeg jo ting som gjør at jeg må vaske bollen i mellom de forskjellige delene, og jeg kan love at det tar lang tid når man skal lage pikekyss til jul og de skal ha forskjellige farger og bollen må vaskes og tørkes helt før man kan sette igang med neste runde. Ellers kunne jeg godt ha tenkt meg å ha mer av ekstrautstyret til maskinen min også, jeg har bare blenderen men kenwood har jo så mye annet. 

❄︎ Ridestøvler

Dette har nok stått på ønskelista mi i minst 12 år, siden jeg begynte å konkurrere. Fordi jeg er kort, og har muskler i leggene så passer jeg ikke inn i de standardiserte, noe som betyr at jeg må ha spesialsydde ridestøvler. Og det koster. Omtrent det dobbelte av de standardiserte og de er ikke billige de heller. Men ja, dette er egentlig et stort ønske for meg. Samtidig så har jeg ikke akkurat noen ponni å konkurrere med nå. Det vil ta tid før jeg får hoppetrollet i form, spesielt med tanke på at hun ikke lar seg fange igjen. 

❄︎ RIdetimer/kurs

Når jeg først er inne på det med hest. Jeg trenger hjelp skal jeg få hoppetrollet og meg selv i rideform igjen. Det er altfor lenge siden jeg har ridd aktivt, og enda lengre siden jeg red på kurs og fikk et mer intensivt treningsopplegg og påfyll. Det kunne både hest og jeg hatt godt av. 

Dette er vel egentlig det jeg kan komme på. Jeg ønsker meg jo alltid penger, hvem gjør vel ikke det? Men føler ikke å sette det opp på en ønskeliste egentlig. Hva står på deres ønskeliste for jula 2016?

-Vi blogges!-

 

Snaaaaart juleferie

Christmas decorations
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


 

Endelig er den rett rundt hjørnet. Nå er siste eksamensuke i gang. Fredag er siste eksamen dette semesteret. Og det er ikke slik at de sparer den beste til slutt, for vi skal avslutte med makroøkonomi. Og i dag sliter jeg med å komme i gang, rett og slett. Det er så mye som skal kunnes, for det er både definisjoner, tolkninger, analyse, formler og grafer. Dette er et stort fag som dekker mange viktige temaer for oss som studerer økonomi. 

Og etter å ha drukna metode-eksamen på julebordet til sambo på lørdag, så kjenner jeg at hodet fortsatt ikke er helt våkent enda. Jeg er usikker på om det fordi jeg mangler søvn eller om det rett og slett har blitt for mye søvn i går. For jeg blir egentlig ikke fyllesjuk, jeg blir bare sinnsykt trøtt dagen derpå. Og tydeligvis dagen deretter også. Jeg er altfor gammel til det her, det er konklusjonen min. 



Det har uansett hvert veldig godt å unne meg noen dager med fri, jeg kjenner at det har vært veldig godt. Selv om det betyr at jeg har litt å ta igjen her hjemme i dag. Og det går jo helt fint for jeg har jo en masse lesing jeg må utsette, så å vaske klær, oppvasken, støvsuge og slikt morsomt husarbeid er null problem. For som alle vet; alt er bedre enn å lese til eksamen! 

Dessuten må jeg jo jobbe litt med julegavelistene mine, både hva folk skal få for jeg må begynne og pakke inn og så sendt noen av gårde med posten den uka her, og jeg må egentlig snart få på plass hva jeg faktisk ønsker meg også. Jeg har noen ting, men det er mest ting jeg egentlig burde gi til meg selv fordi de koster en del, men da blir det bare til at jeg ønsker meg penger som vanlig. 

Nei, nå skal jeg lage meg en kopp kaffe til og så sortere klesvasken slik at jeg får begynt med den i dag. Håper andre koser seg med sol og vinter!

-Vi blogges!-

Ny dag, nye...

Skulle til å skrive muligheter, men så sitter jeg her på et grupperom på høgskolen igjen og ser ingen ende på dagen, så da blir det heller; nye notater. 

Siste dag før eksamen i metode og databehandling. Nå burde egentlig det meste være på plass, men det føles virkelig ikke slik. Hver dag begynner med at jeg føler at jeg ikke kan noe i det faget her, enda jeg avsluttet dagen før med følelsen av at nå, nå sitter ting. De gjør ikke det. Det er så innmari mye i det faget her, og selv om vi bruker de samme begrepene både i den ene og det andre metoden (altså kvalitiv og kvantitiv) så betyr de ikke helt det samme. 

BNt1xtRBgZY


Så langt mens jeg venter på at neste mann, unnskyld kvinne, kommer til dagens økt har jeg skrevet ned de meste sentrale kjennetegnene på de ulike metodene. Bare så det skal se ut som at jeg har gjort noe den timen jeg har ventet. Og selv om jeg egentlig nå burde kunne det jeg har skrevet opp, så føltes det like gresk nå som første forelesning da figuren ble presentert for oss for første gang. 

I morgen på denne tiden vil jeg være på vei hjem etter endt eksamen, og akkurat nå gleder jeg meg mest til å bare få den overstått. Og forhåpentligvis klare å bestå begge delene på den slik at jeg slipper å ta eksamen på nytt. Dette er nok det faget jeg er mest usikker i av alle jeg har dette semesteret her. Jeg har ikke store forhåpninger til neste ukes eksamen, men føler at makroøkonomi er mer et fag for mitt hode enn hva metodefaget er, så tror jeg skal lettere klare å føle meg nogenlunde klar til den etter å ha lest i fire dager enn hva jeg nå gjør etter fire dager med metodelesning. 

Og å se på tidligere eksamensoppgaver gjør ikke at man føler seg beroliget, for hvordan mener de at vi skal klare å svare på alt de ber om på kun fire timer? Jeg kommer nok til å komme hjem med krampe i hele armen i morgen også, slik som jeg gjorde etter eksamen i markedsføringsledelse vi hadde forrige uke. 

Illustrated silhouette of santa´s sleigh
Licensed from: peromarketing / yayimages.com


 

Jeg gleder meg til juleferie!

-Vi blogges!-

Ny uke

Og da påstår de at det finnes nye muligheter. Vel, jeg sov altfor lenge i dag, men det var samtidig veldig godt. Så det kjennes litt ut som jeg er oppladet, og det samme er både smartklokka og aktivitetsarmbåndet som også tok en #søndag i går. 

Monday Concept Watercolor Theme
Licensed from: Enterline Design Services / yayimages.com


Denne uka blir lik den forrige egentlig. Eksamenslesing i dag, i morgen og på onsdag før eksamen er på torsdagen. Forskjellen er at det er et nytt fag. Ny perm, ny bok og nye kladdeark. Og permen i dette faget er nå så full at jeg ikke får lukket den skikkelig igjen. Og noe annet med det faget her er at jeg ikke skal forberede meg helt alene. Jeg har en partner i crime som jeg har samarbeidet med hele semesteret så vi skal lese sammen fra i morgen av. Det blir nytt, men samtidig gir det muligheter til å diskutere pensum slik at man kanskje bedrer læringsutbytte også. Og vi har jo hver våre sterke sider slik at vi kan dra nytte av den andre. 

I dag derimot leser jeg alene, noe som innebærer at spotify spiller på lydanlegget og jeg koser meg med kaffekoppen og later som at jeg er skikkelig flink. Så langt har jeg bare laget en plan for å komme meg igjennom det meste innen torsdag. Men det trengs det og. Og det er færrest ark å lese på i dag, ettersom jeg kom i gang så innmari sent. Så jeg regner med at jeg skal sitte utover kvelden for å komme meg i mål, men det går nok bra. Håper jeg. 

BNo1TElhCFw


Og sambo kommer snart hjem fra jobb, så da blir det å planlegge resten av uka med han også. Kan jo hende vi møtes et par timer før torsdag. Det blir litt sånn at jeg er inne i en helt annen boble enn det han er i denne perioden, men ettersom det snart er jul så jobber han en del ekstra også så slik sett så går det bra. Vi får ta det igjen på nyåret når ting roer seg litt igjen. For ja, jeg jobber som vanlig hele jula og det gjør meg ingenting for slikt blir det litt penger av, og de kommer alltid godt med i en slunken studenttilværelse. 

Nei, nå må jeg nesten få nesa ned i permen min igjen.

-Vi blogges!-

#Søndag

I dag er det søndag, i tilfelle det er noen som ikke har fått det med seg. Det er andre søndagen i advent også. Og fjerde luka i kalenderen kan åpnes. Det er 20 dager igjen til julekvelden. Det er søndag. 

Sunday Note
Licensed from: bmelo / yayimages.com



Jeg er sliten mentalt. Og jeg er trøtt. Jeg har ikke klart å gjøre noe fornuftig med å omstille hodet til neste eksamen. I tillegg er det arbeidshelg. Så etter å ha forsøkt å lese metodefag i to dager uten å fått med meg noe og bare gjort andre ting, så skal jeg gi meg en dag fri for forsøk i dag. I dag skal jeg bare overleve kveldsskiftet på jobb. Det er dagens mål. Jeg ligger på sofaen og har sett på damenes jaktstart i både langrenn og skiskyting, og nå er det herrene som er ute på sin jaktstart på Lillehammer. Dette er i alle fall søndagsunderholdning med tradisjoner. 

I morgen må jeg komme meg tilbake i riktig mentale tilstand til å lese igjen. Jeg har en plan om å komme meg i stallen og få en tur med hoppetrollet mitt igjen, og kanskje få jobbet litt mer med føllebøllen i grime. Hvis jeg starter dagen min der, så bruker det å gi litt energi. Akkurat nå trengs det. For kroppen tror jeg er klar til å gi jernet, men hodet er utkjørt. Det jobber mye overtid i disse tider.

BNgznH4BlC1


Forrige eksamen gikk over all forventning. Sånn bortsett fra at jeg aldri har god nok tid til å få ut alt jeg vil, så er jeg ikke redd for å stryke på den. Det er med sikkerhet en besvarelse som står, forhåpentligvis til en C, det er der målet mitt ligger sånn jamt over. Allikevel så har jeg enkelte fag som jeg også er fornøyd med om jeg står. Slik som metode og databehandling. Kjekt fag og ha med seg, men for meg som ikke skal skrive bacheloroppgave så er ikke faget like obligatorisk slik at jeg føler at består jeg det så er jeg fornøyd. Jeg tenker at økonomifagene er viktigere det semesteret her. Og markedsføring har jeg allerede et fagbrev i, så det er ikke et fag jeg har bekymret meg så mye for. 

Om to korte uker er dette semesteret over, og da blir resten av desember bare å følge med på sensurdagene, og ellers ta livet med ro. Strikke, jobbe og kose meg i stallen. Det er planen for juleferien min i år. Og jeg gleder meg til å kunne sove, det er det jeg tenker på i dag. 

Det er søndag. 

-Vi blogges!-

 

Dagens intensive leseplan

Jeg ligger sånn type to timer bak skjema fordi jeg sliter med å komme igang etter en heller dårlig natt, søvnmessig. Stresser så innmari at klarer ikke sovne skikkelig, derfor ble det til at jeg lå en time lengre enn vekkeklokka var stilt inn på. Og nå har jeg også klart å somle bort en time på å skrive ned leseplanen for i dag, og se over hvor mye som gjenstår. 

BNZUcxSBT16


 

Intensivt? Ja, det blir det når eksamen er i morgen tidlig. I natt var jeg vel i seng rundt ett etter å ha tilslutt kommet meg igjennom det som stod på planen i går. Jeg tilbrakte nesten elleve timer på høgskolen og så satt jeg nesten tre timer her hjemme, men tilslutt hadde jeg klart å forklare tretti-en (31) figurer og modeller. Bare så synd at det bare dekte de som var gjennomgått fram til kapittel 9. Det er flere jeg må lese på men de må jeg ta på notatene fra forelesningene i høst. 

Dagens plan er som følger:

  • Lese sammendragene av de 23 kapitlene
  • Lese en "Kort og godt"-bok om markedsføringsledelse
  • Lese ordforklaringene
  • Se over forelesningsnotater og figurer
  • Se på løsningsforslagene fra caseseminarene i høst
  • Se på to tidligere eksamensoppgaver med sensorveiledning. 

Noen som tror jeg kommer i mål før klokka sju i kveld? Jeg skal egentlig på trening i kveld, men må nesten ta en vurdering i ettermiddag når sambo kommer hjem fra jobb i forhold til hvordan jeg ligger an. Enten så får jeg lest det siste hjemme, eller så må jeg reise på skola for å kunne konsentrere meg og da rekker jeg ikke tilbake til treningen. Akkurat nå skulle jeg ønske treningen var tidligere slik at jeg kunne hatt lesetid etterpå også, men det rekker jeg ikke når jeg er hjemme rundt kvart på ti i kveld. 
 



 

Akkurat nå kjenner jeg at jeg bare gleder meg mer og mer til den 16.desember er overstått, og jeg kan ta en liten juleferie. Jeg skal jo faktisk ha fri fram til 23.desember etter å ha jobbet denne helgen som står for døren nå. Det skal bli godt og kunne puste litt ut igjen. Det gleder jeg meg masse til faktisk, det og å få kommet i gang med litt strikking igjen. 

Ønsker alle andre studenter masse lykke til med denne ukens eksamener! Jeg føler med dere...

-Vi blogges!-

Samtalepartner søkes...

Jeg tror jeg har funnet ut hva jeg mangler. Jeg tror jeg har funnet ut hvorfor angsten har tatt så overhånd de siste årene. Jeg tror jeg kanskje alltid har hatt den, men jeg har hatt bedre måter å leve med den på. Tror jeg. 

Jeg har i løpet av det siste året fått fra to uavhengige kilder at jeg scorer så høyt (på disse rare skjemaene jeg har måtte fylle ut) at jeg burde få hjelp. Vel, så fint. De har konstatert at jeg har angst. De har konstatert at jeg bør få hjelp med den. Fastlegen min har fått disse tilbakemeldingene, og ikke nevnt de med et ord. Og jeg har ikke tenkt å ta det opp med henne. Det er jo der angsten min sitter. Noe av den i alle fall. 

Behandlingen er jo å få noen å snakke med. Det er jo det de mener. Jeg er ikke spesielt god på det å snakke med folk. Ikke sånn. Å snakke om hva jeg føler og slikt. Derfor skriver jeg. Så derfor deler jeg ikke bloggen min på min egen facebookside, tenk om noen av de som kjenner meg plutselig vil prate? 

Jeg er åpen om det meste egentlig, jeg ser ingen grunn til å lyve, allikevel så sliter jeg med å ha tillit til mennesker. Så kanskje jeg ikke forteller absolutt alt. Det vil jo bare gå utover meg senere, tenker jeg.

Sist jeg gikk til en psykolog fikk jeg beskjed om at det som feilet meg var at jeg er bortskjemt. Resultatet: jeg sluttet å spørre om å få ting. Det sitter fortsatt i meg, enda det er gått over tjue år siden jeg fikk høre det. Jeg hater den dag i dag å spørre om hjelp eller bare det å ytre at jeg ønsker meg noe sitter noen ganger langt inne. Bare en liten anekdote om hvorfor jeg ikke vil til en psykolog å prate. 

Så, jeg prater ikke med folk. Ikke om hvordan jeg egentlig har det. Allikevel så har jeg jo klart meg bra tidligere. Hvorfor har det da gått så innmari skeis de siste par årene? 

Fordi samtalepartneren min gjennom elleve år er borte. Og det er snart tre år siden han forsvant. Vi hadde nok et spesielt bånd, og jeg tror de som kjenner oss (blir det kjente når en av oss er borte?) vil støtte det utsagnet. Han og jeg kunne prate om alt, og selv om han sjelden hadde svarene visste jeg at jeg alltid kunne stole på at jeg ble tatt vare på og ingen andre ville få vite noe. Ikke noe av det jeg fortalte ville bli brukt mot meg. 

Jeg slapp han helt inn. Ingen andre får komme inn der. Jeg har ikke funnet noen andre enda i alle fall. Derfor føles det ganske tomt. Spesielt når jeg nå er i de vanskelige periodene mine. At det skulle ta meg så lang tid å innse hva jeg mangler. Jeg mangler den trygge, gode samtalepartneren min. Like sta og egen som meg. Den som gjorde at jeg turte å stå på for mine meninger, for hvis ikke ble det hans og de var jeg ikke enige i. Jeg var aldri redd når vi var sammen. Jeg kunne stole blindt på han. 

Og han stolte på meg, at jeg ville vite hva som var best. At jeg ville ta de riktige avgjørelsene. Derfor kommer jeg alltid til å føle en sorg over at han er borte, det er mitt valg. Det var og er det riktige valget. Jeg lyttet til det han fortalte meg en siste gang, og jeg handlet etter hva som var best for han og ikke for meg. I dag er det veldig tydelig for meg at det ikke var det beste for meg. 

 

Gráni fra Brendlig, (18.mai 1999- 27.januar 2014)


Det er helt riktig, min aller beste venn og samtalepartner var en hest. En fantastisk skapning, med sterke meninger og en rampete personlighet. Vi kunne leke, krangle, sloss og ingenting. Han godtok meg for akkurat den jeg er; rar og klønete, sta og usikker. Mange syntes ikke noe særlig om han, og det var kanskje derfor vi gikk så bra sammen. Er ikke så mange som synes noe særlig om meg heller. Det er slik det er bare det. Du er deg, og jeg er meg. 

Jeg har nye hester. Jeg er glad i de også. Jeg prøver å prate med de, men det er ikke det samme. Gráni var noe helt for seg selv. 

Så om du føler du er like god til å lytte til følelsene jeg ikke uttrykker, er det bare å ta kontakt. 

-Vi blogges-

 

Blir man noen gang klar?

Blir det noen gang slik at jeg føler at jeg er helt hundre prosent klar foran en eksamen? Jeg tviler. Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å si; "Nå har jeg lest nok, nå kan jeg alt! Jeg er klar!" Jeg kommer aldri til å bli ferdig utlest i et fag, det vil alltid være noe jeg ikke kan. Akkurat som det alltid vil være noe jeg kan, spørsmålet er alltid; "Hva kommer på eksamen?".

Final exam sketch
Licensed from: lhfgraphics / yayimages.com


 

Før jul i fjor hadde jeg en slik greie i et fag, at når dagen kom var det to deler av hele pensumet jeg ikke følte jeg hadde god kontroll på. Ja, jeg kunne litt av de to emnene også, men følte selv at det var ikke der jeg hadde mest kunnskaper. Eksamen kom og valget stod mellom, nettopp, de to emnene jeg følte jeg ikke mestret. Det viste seg jo uansett på karakteren at jeg kunne mer enn jeg trodde, og jeg klager ikke. Jeg kan nok skrive nok "bullshit" til at det ser ut som jeg vet hva jeg snakker om i mange tilfeller. 

Jeg føler sjelden at jeg presterer optimalt på eksamen. Det er ikke min arena. Jeg stresser. Jeg blir fryktelig nervøs, nesten engstelig nervøs. Jeg er redd. Jeg sover sjelden natta før en eksamen, så uthvilt er hjernen sjelden. Eller kroppen for den saks skyld. 

Og nå er jeg her igjen. På fredag er den første eksamen, og første faget ut er Investering og finansiering. Et spennende fag. Føler jeg skjønner mye. Kommer jeg til å få totalt blackout på fredag når jeg skal sette opp alle kontantstrømmene? You bet! Det kjenner jeg allerede nå. Det låser seg. I går løste jeg oppgaven vi har gjennomgått i dag, og da jeg så på notatene mine underveis i dag så kunne jeg ikke fatte hva det var jeg hadde gjort. Altså, svaret mitt var riktig, men jeg husker ikke hva jeg gjorde for å komme dit. Og det enda jeg tydeligvis kunne det i går. Og det, er en merkelig følelse for å si det mildt. 

BNHNDdtBLCD
Siste forelesning før eksamen! Blekket spruter for tiden...


 

Jeg velger å skylde på nervene. Jeg må jo ha noe å skylde på når det går skeis. Så når jeg sier at mine mål er å bestå eksamen i alle fag, så er det med det i tankene at jeg trenger ikke mer press på meg i slike situasjoner. Jeg tar det jeg får. Så lenge det er bestått. Selvfølgelig håper jeg at jeg får gode karakterer, jeg vet jo at jeg kan mye av dette og en dårlig karakter på eksamen betyr ikke nødvendigvis at jeg ikke kan stoffet eller at jeg ikke har lest nok. Og det har tatt meg mange år og forstå dette, at livet mitt avhenger ikke av den karakteren. Er den for dårlig, så kan jeg alltids prøve igjen. Det er ikke verdens undergang om jeg står med laveste karakter første gangen, jeg kan prøve igjen senere om jeg trenger å forbedre den. (Det er kun hvis jeg stryker at jeg må ta den på nytt med en gang.)

Så nå skal den superstressa eksamenspressa hjernen min og jeg løse litt flere tidligere eksamensoppgaver, det er ikke mange effektive lesetimer igjen før det braker løs!

-Vi blogges!-

Du vet det er eksamenstid når...

 

1. Klesvasken går unna

  • For til og med det å vaske og henge opp klær føles mer givende når bøkene venter.

2. Oppvasken er ikke til stede

  • Til og med den som må tas for hånd virker morsom

3. Leiligheta er spotless

  • For ja, hvor mange ganger kan man vaske den i løpet av en fireukers eksamensperiode? Ganske mange viser det seg.

4. Treningen går som smurt

  • Nok en time som ikke blir tilbrakt i en pensumbok.

5. Antallet usette filmer på Viaplay er kraftig redusert

  • Ja, til og med de i sjangre man aldri ellers ville ha sett. 

6. Sofaen roper kjempehøyt

  • Og da kan man jo ikke noe annet enn å svare, dessuten er det jo så innmari mange kjekke repriser på glaneboksen. 

7. Alle julegavene er surfet etter på nettet

  • Hvem trenger vel egentlig å se på oppsummerings-streamene på nettet når det er så uendelig mange nettbutikker der ute i stedet?

8. Det finnes så utrolig mye morsomt på Youtube

  • Det er helt utrolig hvor mye man kan finne der altså, også spesielt mange flauser og morsomheter

9. Du finner ut hvorfor sambo synes det er morsomt å spille på PS4-maskinen, selv om du ikke er interessert i Fifa 16

  • Og jeg trenger å spille mye mer skal jeg mestre det noen gang

10. Det blir plutselig veldig viktig å få nok timer med søvn

  • Søvn har aldri vært viktigere enn nå, må få inn nok timer med søvn. Selv om du heller spiller på mobilen enn å faktisk sover, det viktigste er at det er en pause fra den veldig seriøse og viktige eksamenslesinga. 

Stack of books

Licensed from: cherezoff / yayimages.com

 

Noen andre som kjenner seg igjen, eller er det bare meg?

-Vi blogges!-

Svosj, så var denne helgen over

Og det uten at jeg har fått gjort alt jeg hadde tenkt. 

Femtiårslaget til mamma på fredag var koselig og gikk rolig for seg. Lillesøss og jeg var fast bestemt på at vi ikke skulle gi oss før "gamlingene", men vi var glade begge to da de to siste av de reiste seg opp og skulle ta natta. Og kakelag hadde vi i dag, bare mamma og oss døtrene med respektive halvdeler. Det var nesten enda koseligere. 

Birthday candles 50th
Licensed from: mitzy / yayimages.com


 

Lørdagen tilbrakte sambo og jeg i Sverige, og der var vi ikke alene for å si det slik. Vi fikk da tak i det vi skulle, nesten. De hadde ikke igjen mandelmelka mi, men jeg fikk fylt opp fryseren med kvarg. Og vi fikk fylt opp kjøkkenbenken med mellommåltider igjen. En stund siden sist det var så mye å velge i her, så nå er nesten motivasjonen tilbake for å klare kostholdsplanen fra NIMI. Dog, bare nesten der også. 

Så planen min om å få lest litt til eksamen, det gikk ikke helt. Jeg hadde nemlig ikke fått beskjed om kakelaget, så det var ikke med i de opprinnelige planene mine. Så nå skal jeg som det siste jeg gjør justere leseplanen for den uka her. For det er ikke lange tida igjen, neste fredag er første eksamen og jeg har skole helt fram, arbeidshelg og planer for hele denne uka. Så jeg må nok bare innstille meg på noen lange dager fremover. 

BMrgxVjBWd7
Når man innser at man selv begynner å bli gammel fordi mamma blir femti...


 

I kveld ble vi sittende og se på film her hjemme så da ble det ikke lesing i kveld heller, men veldig godt å kunne slappe av litt sammen. Nå har jeg pakket sekken og er klar for en lang skoledag i morgen. Og jeg håper jeg klarer å finne styrke nok til å faktisk gjennomføre treningsøkta jeg har planlagt i morgen. Det er også noe jeg vil ha veldig godt av etter denne helga. Eller, trening har vel kroppen alltid godt av. 

Da har jeg straks skrevet på dette innlegget her i en time, og det enda det ikke er noe av interesse her. Og det jeg egentlig hadde tenkt å skrive om er jeg altfor trøtt til å formulere i kveld. Kanskje jeg prøver igjen en annen dag. Kanskje. Hvis jeg husker det. 

Uansett; GOD NATT FOLKENS! 

-Vi blogges!-

My inner geek

På mandag var brillene min klare for henting, så da var det bare å vinke ha det bra til pengene. Det er veldig uvant å ha briller, men jeg kunne allerede første kvelden konstatere at jeg ser bedre når jeg har de på. En veldig teit greie egentlig, for vi stod på kjøkkenet og la på plass matvarene, da jeg kommenterte at merkene på vifta over ovnen plutselig var veldig tydelige. Så da ble jeg stående og ta av og på brillene, bare for at jeg syntes det var morsomt at  jeg faktisk kan se tydeligere på litt avstand. 

Composite image of reading glasses
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Så brillene har vært med meg i tre dager nå, snart fire, og jeg merker at det tar litt tid før jeg blir helt justert til de, men samtidig så er det veldig godt å ikke måtte anstrenge meg like mye for å se. Pluss at det jeg ser er på en måte klarere enn hva det er uten briller, for det er jo ikke slik at jeg ikke kan se noe når jeg ikke bruker de men ting er ikke helt tydelig og noen ganger handler det mer om at jeg kjenner igjen mønstre enn at jeg faktisk klarer å se hva som står. 

Jeg føler også at det er flere som stirrer på meg når jeg har de på meg, men det er nok bare inne i hodet mitt. Regner jeg med. Håper jeg. Jeg satser på at det etterhvert vil føles helt naturlig å ha de på meg, for det også er ganske uvant. Det er merkelig på nesa, og jeg kjenner de bak ørene etter at jeg har tatt de av meg også. De jeg har pratet med om det, sier at det går over etterhvert og antakeligvis før jeg vet ordet av det.  

BMg0SsIBsp9

Så nå har jeg skrevet min første blogg med brillene på nesa, og nå skal jeg ta de med meg inn i markedsføringsledelsens verden igjen for den aller siste justeringen på markedsoppgaven min om Circle K

-Vi blogges!-

Kan senke skuldrene

Tenke seg til det, jeg kan senke skuldrene litt for resten av dagen. Eller i alle fall fram til jeg skal på jobb. Jeg er ferdig med pensum i tre av fire fag, nå er det bare å forberede seg fremover mot eksamenene som kommer. Det er under tre uker til den første, men jeg tror det skal gå greit. Jeg har fått lagt en liten slagplan. 

Er bare å planlegge resten igjen da, slik som treninger, kosthold, julegaver og julebord. Jeg er glad i struktur, og er egentlig ganske disiplinert til å følge den, så er jeg nå så sliten av alt, at det skorter på disiplinen. Det er vanskelig når kroppen vil hvile, men samtidig er i høyberedskap. Dette har dessverre blitt en kjent følelse de siste årene, men jeg har samtidig ikke fått på plass verktøyene for å hindre det eller begrense det. Eller egentlig hvordan komme meg ut av det. Det som er bra, er jo at jeg stadig får flere verktøy slik at jeg er ikke like hjelpeløs nå som før. Jeg har et sted jeg kan starte. 

Empty to do list paper
Licensed from: wyoosumran / yayimages.com


 

Det er bare det å få gjort det. Det er der det er vanskelig når jeg er i denne tilstanden. Så nå skal jeg prøve noe nytt, kanskje. Ikke helt nytt. Jeg er glad i lister, noe alle vet nå, så jeg skal lage en litt annerledes liste for meg selv. For uken som kommer skal jeg lage en liten liste over de tingene jeg skal gjøre for meg selv, en liste for å sette i gang verktøyene. Jeg vet at å gjøre alt med en gang er det som er skummelt, og er det som gjør at jeg ikke klarer å komme meg i gang i utgangspunktet, jeg er mer sliten før jeg i det hele tatt har startet. Så for at det ikke skal bli for vanskelig skal jeg på 7 dager, gjennomføre 3 ting for meg selv. Det er fortsatt ikke sikkert det går, men da skal jeg ikke klandre meg selv og gi opp. Da skal jeg prøve på nytt neste uke, men kanskje bare 2 ting på lista, eller tenk om det skulle gå bra, vel da blir det 3 ting på lista uka deretter. Kanskje til og med de samme tre tingene fordi jeg fikk de til. 

Jeg må ha tilbake noe mestringsfølelse i livet mitt. Akkurat nå er den borte på så mange områder at jeg føler meg håpløs. Og sliten. Det er nå angsten kommer fram. Den er inne i meg hele tiden, men noen ganger klarer jeg å dytte den litt tilbake. Holde den bak en dør, på gløtt. Nå er nok døra ganske så åpen igjen. Jeg kjenner den er der. Selv når hodet mitt ikke vil gi den innpass, så tar den allikevel over andre steder til den finner en vei inn gjennom det ubevisste. Pulsen har økt, hjerteklapp er dagligdags, kroppen lagrer alt den får inn, søvn er ikke lengre hvile og jeg gjemmer meg. Følelsene er vanskelig å beskrive fordi jeg overser de, jeg vil nemlig ikke kjenne etter. Jeg har ikke kjent etter på mange år, jeg vet ikke lengre hvordan jeg gjør det, og kjenner ikke alt igjen. Jeg mangler ord for å kunne beskrive de. 

Moods Diagram Means Happy Sad And Feelings
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com



Derfor tar jeg på meg rollen jeg bruker mest, den jeg egentlig vil være og den jeg vet kommer tilbake før eller siden (håper jeg); den blide, positive og oppfinnsomme.  

-Vi blogges!-

Les mer i arkivet » Februar 2017 » Januar 2017 » Desember 2016
hits