hits

DA er det juleferie...

... I alle fall fra skola. 

Christmas ball
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


I dag har vi levert semesteroppgaven vår, noe som runder av dette semesteret her. Jeg kjenner at det er veldig godt at det semesteret her er over, og at jeg har overlevd det på et vis. Nå kan jeg legge vegg bøkene et par uker, konsentrere meg om å komme i orden på nytt bosted og jobbe som vanlig. 

På torsdag får jeg flytta de siste tingene mine, så planen min i morgen er å få støvsugd og vaska litt i hybelen slik at det er ganske klart til å begynne å pakke ut på torsdag. Er ikke så mye å vaske, men jeg syns det er greit at det som er av skap, hyller, bad og kjøkken er rent til å sette ting på plass. Hybelen har jo stått ubrukt i et par år, selv om de har vaska over den en gang i blant så er det fortsatt en del kattehår der etter at kattene til pappa hadde fri tilgang på å bruke den før det ble bestemt at jeg kunne bo der. Så med tanke på min sære katt bør jeg prøve å få bort i alle fall litt av sporene etter de andre som har vært der. 

Nå skal jeg gå i gang med å pakke klærne mine, og det jeg har på kjøkkenet som er det siste jeg har å pakke i leiligheta. Det begynner å bli ganske tomt her nå, men jeg kjenner at det skal bli godt å få starte på nytt for meg selv. Etter en liten juleferie må jeg også begynne å intensivere jakten på ny jobb etter nyttår, både en fulltidsjobb til skolen er over og en deltidsstilling til eller i stedet for den jeg har nå så jeg får jobba (altså tjent) mer.

Håper dere har en kosligere advent enn den jeg har hatt så langt!

-Vi blogges!-

Livet er fortsatt en smule kaotisk

Det er det. Mer enn en smule også.

Siste eksamen er i morgen, jeg har ikke lest så mye som jeg burde. Ingenting av det jeg leser går inn, for jeg er altfor opptatt med å fikse mine andre verdensproblemer for tiden. Tankene er tusen steder på en gang, og jeg klarer ikke konsentrere meg. Oppgava i morgen får bare gå slik den går, jeg håper bare jeg står egentlig. Jeg har ingen planer om å få verken a eller b på den for å si det sånn. Ikke helt fornøyd om jeg bare klarer en e heller, men tror kanskje en c eller d skal få lov å stå så lenge. Jeg får tenke på det etter at sensuren faller.  Eksamen i skatterett vet jeg jo at jeg må ta opp igjen i Mai om jeg ikke klarer å få bedre enn C nå. Jeg håper at det på et eller mirakuløst vis går bra i morgen.

Moving boxes
Licensed from: phovoir / yayimages.com



I morgen er det også en uke igjen til jeg flytter helt ut av leiligheten og inn på hybel. Katten og jeg. Så frem til da skal kveldene gå til pakking og kjøring av flyttelass mens vi på dagtid skriver ferdig semesteroppgaven i virksomhetsstrategi. Den femtende går bort i stallarbeid og utpakking og prøve å komme i orden på hybelen. Deretter får jeg noen dager på jobb, og så har jeg en liten juleferie på tre dager som jeg tenkte at jeg skal kanskje få tatt igjen noen strikkeprosjekter som skulle helst ha vært ferdig til jul, men vi får nå se på det da. Jeg har veldig lite julestemning, så jeg prøver desperat å komme i den også ved å høre på julemusikk og julehistorier. 

BcSS7udjyBD



Nå er sekken min pakket til i morgen, jeg har gitt opp lesinga så skal heller gå i dusjen og ta en tidlig kveld. Jeg sover fortsatt innmari dårlig, så må legge meg tidlig skal jeg ha sjans til å sove noe nesten tilsvarende normalt. Jeg gleder meg til livet roer seg igjen. Og til jeg finner en løsning på alt som foregår inni hodet mitt. 

BcSwBNoDI7E



Ha en fortsatt god adventstid folkens!

-Vi blogges!-

 

Livet = Kaos

Mass Chaos
Licensed from: CartoonResource / yayimages.com


 

Det er slik det føles akkurat nå.

Det kjennes ut som jeg befinner med i en eller annen dimensjon, eller et annet univers... uansett skulle jeg ønske at det var mulig å trykke på en pauseknapp slik at ting kunne stoppe opp. Gi meg en sjanse til å finne igjen balansen. Om så bare for noen timer. 

Søvn er oppskrytt, matlysten er ikke til stedet, hjerteklapp og ingen hvilepuls. Hodet løper løpsk, og jeg klarer ikke konsentrere meg om det jeg egentlig MÅ fokusere på akkurat nå. 

Det er nå bare tre lesedager igjen foran den viktigste eksamenen jeg har i år. Jeg har ikke fått forberedt meg slik jeg vil i det hele tatt fordi jeg ikke har roen i kroppen, eller konsentrasjonen i topplokket. 

Livet mitt kort oppsummert akkurat nå; singel, på flyttefot, eksamenstid og på desperat jobbjakt. 

Nå skal jeg legge meg, late som jeg får sove noen timer (tror cirka 4 timer er snittet for tida) og så er det opp tidlig for å pakke litt til før bestis kommer for å være med meg å kjøre et litte flyttelass. 

God natt!

-Vi blogges!-

Da har jeg forsøkt det også...

Denne uken har jeg hatt "gleden" av å være nattevakt på jobb. Ikke en jobb jeg egentlig vil ha, men når det ikke er noen andre som kan, vel da må jeg. Så lite ville jeg være nattevakt at jeg ble fysisk dårlig før den første natta, men etter å fått inngått et kompromiss med sjefen om at jeg bare skulle være alene halve tida av vakta ble det litt lettere. Heldigvis, for hvis ikke hadde det vært en helt forferdelig uke. 

Young woman sleeping at her workplace
Licensed from: Gdolgikh / yayimages.com


 

Så nå er døgnrytmen min totalt ødelagt for å si det mildt. Jeg har sovet hele to timer i dag, rett og slett fordi jeg må få snudd døgnet riktig vei ganske fort. Jeg har skolestart på tirsdag, og i morgen må jeg faktisk få gjort meg ferdig med å lese det vi skal gjennomgå da. Om en times tid skal jeg i bursdag, så nå sitter jeg litt svimete og tenker på at jeg skal gå i dusjen. En dusj håper jeg vil hjelpe litt på humøret, som ikke er helt på topp med en syk sambo og en uke med altfor lite søvn. Det er faktisk ikke rett for et a-menneske å være våken hele natta for å liksom skulle sove på dagtid. Jeg får det i alle fall ikke til, og føler meg ganske så ødelagt akkurat nå. 

Insomnia concept.
Licensed from: 72soul / yayimages.com


 

Jeg som egentlig skulle ha kommet med del to av de hundre spørsmålene jeg skal svare på også, men de skal jeg få til i løpet av uka. Hvis jeg bare svarer på noen hver dag, så kommer det sikkert et innlegg på fredag. Det er i alle fall det som er planen akkurat nå. 

Håper dere har en god søndag, og koser dere masse! Nå skal jeg snart også avgårde å få spist litt kake. 

-Vi blogges!-

100 spørsmål, del 1

Jeg skal innrømmet at denne har jeg stjålet fra Pandacat sin blogg. Jeg har tatt spørsmålene vel og merke, svarene er mine egne. Og jeg har valgt å dele den opp i litt mindre deler enn å ta hundre spørsmål på en gang. Det er både langt å lese og langt å skrive. Dessuten må jeg jo faktisk vri hjernen for å finne svaret på noen av disse. 

Om du er interessert i hva Pandacat har svart så sjekk ut bloggen hennes her!

Red Panda, Firefox or Lesser Panda
Licensed from: michaklootwijk / yayimages.com


 

Her kommer mine svar på spørsmål 1 til 15;

1. What's the toughest decision you made today?

Dagens vanskeligste avgjørelse... hmm... har jeg tatt noen avgjørelser i dag? Den vanskeligste var kanskje avgjørelsen om å avstå fra å ta en formiddags/ettermiddagslur på sofaen da sambo reiste på jobb. Jeg har vært oppe siden tidlig i dag, og vært på trening før klokka 8 i morges, fordi jeg må forberede meg til jobb i morgen, og fordi jeg må virkelig komme i riktig døgnrytme til skola starter opp igjen ganske så snart. 

2. What's the toughest decision you made this year?

Den tøffeste avgjørelsen det året her har vært å finne ut av hesteholdet mitt. Altså hva jeg skal gjøre med hoppa mi. Jeg har konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke har tid til henne, pluss at hun ikke gjør det noe lettere med å være idiot mot meg når jeg skal ha tak i henne. Jeg har fått lånt henne bort for de neste atten månedene, slik at jeg har fått utsatt avgjørelsen min med et år. Mye kan skje på et år. 

3. What's the toughest decision you ever made?

Den tøffeste avgjørelsen jeg noensinne har tatt... hmm... tror kanskje den kom litt sånn av seg selv da jeg møtte veggen. Jeg innså at nå må jeg endre på noe skal jeg overleve. Avgjørelsen med å slutte å jobbe to jobber, studere på deltid og drive med konkurranseridning for en periode. Det er fortsatt tøft innimellom, men jeg er heldig som har en sambo som gjør ting litt lettere. Det er ikke lett å begynne å studere på fulltid og leve på studielån når man har et forbruk tilpasset en inntekt som ligger på det dobbelte, og man er godt etablert med både hus- og billån, men vi har klart oss bra det året her, og da er det forhåpentligvis snart over, og jeg er ferdig utdanna neste sommer. 

4. What have you forgotten?

Det meste om jeg ikke skriver det ned. Det er derfor jeg går rundt med det mamma kaller for "steinalder-appen" min, også kjent som en almanakk. Der står alt. Så skal du være sikker på at jeg husker noe så må du sørge for at jeg i det minste skriver det ned et sted. Har jeg skrevet det ned er det mye større sannsynlighet for at jeg husker det senere uten å måtte sjekke også. Og bare si noe til meg er jo helt dødfødt, jeg må ha det skriftlig et sted. 

5. If you were guaranteed the answer to one question, what would it be?

Jeg som har lest "The hitchhaiker´s guide to the galaxy" vet jo at svaret på alt er 42. Det er en triologi jeg anbefaler å lese, den er så mye bedre enn filmen. Og begrepet triologi blir løst brukt, for serien er vel på fem bøker. Her er en link til "The 42 best lines from The hitchhaiker´s guide to the galaxy", og nummer 16 er svaret jeg sikter til. 

galaxy
Licensed from: galdzer / yayimages.com


 

6. What's it like being you right now?

Akkurat nå er jeg sulten fordi jeg venter på at sambo skal komme hjem fra jobb så vi kan lage grillmat, og mens jeg venter prøver jeg å svare på disse spørsmålene her. 
 

7. What makes you nostalgic?

Det er mye. Det kan være gamle filmer, sanger, bøker, serier, steder... og ikke minst bilder. Når jeg blar igjennom bildemappene på harddisken min hvor jeg har bilder fra flere år tilbake. Bamsen som jeg fikk av Oldemor da jeg var liten. Jeg er egentlig ganske så lettrørt, og kan fort bli nostalgisk. Er vel derfor jeg har kjøpt Crash til PS4, enda jeg suger mer i det nå (noe som er godt gjort fordi jeg var virkelig dårlig før) enn hva jeg gjorde på ungdomsskolen. 
 

8. If you had two hours left on earth what would you do?

Jeg ville ha reist til Ljósi, og bare lagt meg rett ut i gresset med han og sett på skyene. 
 

9. What's the most beautiful word in the world?

Det vakreste ordet i verden..... jeg har aldri egentlig tenkt over at et ord er vakkert. Selv om ordet som først datt ned i hodet mitt var "faith" fordi det kan ha mange forskjellige betydninger, og der betydningen igjen betyr noe forskjellig for alle.  
 

10. Who makes you laugh more than anyone?

Jeg har lett for å le, sånn egentlig. Det skal ikke mye til. Jeg ler gjerne selv om jeg har det helt forferdelig. Takk for at jeg har galgenhumor og selvironi sier bare jeg. Så fortell meg en vits, så skal jeg le og synes at du er den morsomste i akkurat det øyeblikket.
 

11. What did your father teach you?

Jobb hardt, alltid. 
 

12. What did your mother teach you?

Å ha egne meninger, reflektere og å kunne argumentere for mine meninger. 
 

13. What's the best gift you've ever given?

Den beste gaven jeg noensinne har gitt bort... haha... vel... jeg aner ikke. Er jo ingen som kommer å forteller deg om gaven du ga virkelig var elendig mener jeg. Av normal folkeskikk. Hva jeg føler er den beste gaven jeg har gitt bort er... hmmm... jeg husker jo ikke det, men de beste gavene jeg liker å gi bort er gaver som er hjemmelaget, eller som jeg vet er virkelig ønsket. 
 

14. Best gift you ever received?

Den beste gaven jeg noensinne har fått, har vært to. Første da jeg fikk Gráni fra Brendli, min aller første hest. Jeg hadde ikke overlevd tenårene mine uten han, og mest sannsynlig ikke starten av tjueårene heller. Og den andre gaven var den som kom til verden i fjor; Ljósvængur fra Stall Flagstad. Jeg bare elsker åringen min, jeg kunne nok ikke ha fått ett bedre føll. Og synes det er kjempespennende å se han vokse til, og jeg gleder meg til å se hvordan han blir som ridehest. Jeg håper at han kan virkelig bli den som gjør at jeg har lyst å satse mer på konkurranseridning igjen. 
 

 15. How many times a day do you look in the mirror?

Hver gang jeg er på badet, og hver gang jeg går ut fra kjøkkenet. Rett og slett fordi speilene der henger slik at det er umulig å ikke se i de. Om det menes hvor mange ganger jeg studerer meg selv i speilet så er det ikke så mange ganger, eller det kommer an på hva jeg har klart å få på øyet så jeg må dryppe det. Vet ikke hvorfor, men jeg er helt ekstrem til å få støv, vipper, kattehår og you name it inn på øynene mine. Jeg har alltid saltvannsdråper og allergidråper tilgjengelig ved vasken på badet. 

Så dette er altså mine første femten svar, og plutselig så dukker det opp en ny del i denne serien. Hvis du vil lese alle hundre spørsmålene så finner du de hos Pandacat; her! Og jeg synes at flere bør være med, så jeg utfordrer dere her og nå!

#100Spørsmål 

-Vi blogges!-

Lille kanin

Jeg strikket kaninlue i "dåpsgave"  til datteren av en venninne rett etter eksamensstresset i mai. Det jeg ikke rakk å lage ferdig var vottene som også egentlig var en del av settet. I sommer har jeg derfor faktisk strikket disse ferdig. Ikke at det tok veldig lang tid, jeg var ferdig med begge to på et par kvelder med kos i sofaen mens jeg hørte på lydbok og regnet plasket ned ute. 

Nå er alle deler overlevert til eieren sin så da føler jeg at jeg kan legge ut litt bilder av arbeidene jeg har gjort. Jeg er alltid like fornøyd hver gang jeg klarer å fullføre et prosjekt, uavhengig av om det er stort eller lite, og jeg anser feil jeg gjør i mønstrene bare bevis på at det virkelig er hjemmelaget. 

Her kommer noen bilder av kaninprosjektet mitt, og jeg har funnet ut at jeg kan ikke hekle om det så står om livet. Kan godt hende at i "nøden lærer naken dame å spinne" (eller hvordan det uttrykket går), men hekle kan hun ikke. 

Lua strikkes i flere deler som må monteres til slutt. Det vil si; lua er jo en del alene, også må ørene sys sammen med innmaten sin for så å bli montert på lua til slutt. Og det er ikke lett å finne ut av hvor de ørene skal når man ikke en gang har et dukkehode å prøve lua på. Og jeg må nok vente nærmere vinteren før jeg faktisk får se hvordan den ser ut på barnet. 

Så er den innmari fine blomsten jeg overhode ikke kan å hekle. Det skal egentlig være blader til også, men de droppet jeg glatt for å si det mildt. Jeg ønsker meg et heklekurs, for jeg ser det skal være noe hekling på det nye prosjektet mitt også. Ikke en så stor hekleoppgave som denna blomsten jeg ikke får til, men det må nok se litt penere ut enn den vanlige kantheklinga jeg gjør til vanlig på pannebåndene jeg strikker. 

Det skal egentlig være slike fordømte blomster på vottene også, for å binde de mer sammen med lua, men som dere kan se så har jeg hoppet glatt over å feste noe slikt på de. Jeg har derimot sydd på noen små hjerteknapper på hver vott, (men det klarte jeg ikke å huske å ta bilde av) så de ble egentlig veldig søte. Vottene er strikket slik at de i starten kan brukes uten tommelen, og når hun blir større så passer de så hun kan bruke tommelen og få grep. 

Er det flere enn meg som liker sånn småstrikk som man ser resultater av fort?

-Vi blogges!-

 

#strikk #strikking #barnestrikk 

"Giddas laus"

Det har jeg vært så langt denne uka, rett og slett skikkelig "giddas laus". Det er rett og slett for varmt for meg for tiden. Her inne altså. Det er jo godt over tjue grader i leiligheta, og jeg kjenner at jeg blir tung i hodet og sover dårlig slik at jeg ikke kjenner meg skikkelig opplagt. Derfor er det kun klesvasken jeg har tatt den uka her, og den har jeg fikset over flere dager i tillegg. Jeg vet jeg virkelig burde fått vaska grundig her igjen, for kattehårene flakser overalt her nå. Selv om vi støvsuger et par ganger i uka så holder ikke det når katten er langhåret, og kun befinner seg inne. 

sun in blue sky
Licensed from: Yellowj / yayimages.com


 

Leseplanen min for repetisjonen av pensum i merverdiavgift går det også heller sakte fremover med, men det har jeg faktisk tatt høyde for da jeg planla slik at jeg har satt av flere dager til å ta igjen det jeg ikke har gjort. Er kanskje derfor det går så sakte fremover også. Jeg skal i alle fall være ferdig med repetisjonen min innen skolestart, for da må jeg jo begynne på alt det nye. Og det er ikke lite. Jeg hentet halvparten av pensum på posten forrige uke, og det var seks kilo med bøker. Nå mangler jeg bare en oppgavebok, som ikke er kommet ut enda, så har jeg alle bøkene jeg trenger fram til sommeren igjen. Veldig rart å snart være ferdig på skolen, og ikke måtte planlegge å handle inn mer pensum. Helt til jeg finner ut at jeg vil ta master også, for jeg har jo selvsagt funnet ut at jeg vil det senere, skolelys som jeg er. 

Nå skal jeg gå å ta meg en dusj, og satse på at det kan være med på å senke kjernetemperaturen såpass at jeg kanskje får en god natt. Jeg håper nemlig på at jeg kanskje kan få dratt på trening igjen i morgen, for da er det sirkeltrening igjen og det liker jo jeg.

-Vi blogges!-

Tiden flyr avgårde

 

I alle fall den tiden jeg har fri forsvinner fort. Plutselig var friuka over og en ny arbeidsuke godt i gang. Dog, arbeidsukene ser ut til å snegle seg litt saktere avgårde. Nå er det fire arbeidsdager igjen før jeg har noen dager fri, og så avslutter juli med en tredagers arbeidshelg. Jeg ser frem til å ta meg litt ferie i august, må ha tid til å slappe av litt før skolestart igjen kjenner jeg. Jeg er også blitt overbevist om at fordi jeg har kjøpt meg solstol til verandaen så er det slik at når jeg skal få fri og mulighet til å bruke den, ja da er det spådd regn. Det er ganske så typisk. Jeg får satse på bedre vær når jeg har fri i august igjen. 


Vakreste åringen min, Ljósvængur <3
 

Friuka som forsvant så fort ble brukt sammen med Lillesøss i Oslo, noe som vi virkelig burde gjøre oftere, og til å gjerde inn nytt beite på stallen, noe som gjorde at jeg har fått mer farge enn etter en uke i syden, og sambo og jeg hadde en kjempefin dag i Sverige med bestiss og hennes lille familie, hvor vi spiste lunsj og harryshoppet. Tida flyr når man har det morsomt, det er sikkert å visst. 

Hvordan tilbringer dere sommeren deres? 

-Vi blogges!-

Sommer ☀️

Akkurat nå kjenner jeg veldig på feriesavn her. Jeg har jobbet i ti dager i strekk, og har fortsatt igjen en vakt i morgen tidlig, og kjenner det veldig godt på kroppen nå. Jeg gikk nesten rett fra syden til jobb, og jeg har jobbet til alle døgnets tider slik at både søvn og døgnrytme er en smule "off course" nå. Det skal bli så utrolig godt med fri neste uke.

  

Sidari med utsikt mot Albania...



 

Og jeg gleder meg til alt jeg har planlagt, og håper på at det blir litt sol i alle fall. Mandag skal jeg faktisk til storbyen og hilse på Lillesøss igjen, og jeg gleder meg masse. Det er lenge siden sist vi møttes i Oslo. Vi har jo møttes en del hos mamma, men det er ikke helt det samme. Så jeg gleder meg til kaffe, pils, mat og sladder, det er godt med søstertid. 

Sambo og jeg har planer for helga med både harrytur og kino, det blir koselig. Er lenge siden vi har vært på kino sammen nå. Kan faktisk ikke huske sist det var. Og selvfølgelig har jeg planer for både trening og stall. Håper det blir en god ferieuke her hjemme, slik at jeg klar for mer maratonjobbing uka etter. 

Nå skal jeg finne senga skal jeg i det hele tatt ha en sjanse til å komme meg på jobb om noen timer.

-Vi blogges!- 

Så digg!

I dag har jeg hatt en god start på dagen. 



 

Jeg våknet av meg selv i morges før klokka ringte, og kroppen kjentes ikke for ille ut. Ikke like mørbanka som den har kjentes ut etter harde madrasser i syden. Nesten så jeg følte meg opplagt, og jeg gledet meg faktisk til trening. I går kveld booka jeg meg inn på sirkeltreninga som skulle være i formiddag, og jeg kjenner den fortsatt litt i kroppen. Armene er fortsatt litt gelé. Er mange muskelgrupper som har fått kjørt seg i dag som ikke har vært særlig i bruk de siste seks ukene. Tenk at det har vært seks uker hvor jeg ikke har klart å trene fordi kroppen min har vært helt ødelagt? At jeg er full av negativt stress er det ingen tvil om, for så utslått skal man vel ikke bli av en forkjølelse og allergier? 

Oppvarminga gikk ganske bra, jeg ble overraska over at den ikke kjentes tyngre ut. Jeg tok det med ro fordi jeg ikke vil presse altfor hardt med en gang, og slik få enda et tilbakefall, men hadde forventa at det skulle kjennes litt tyngre ut både med tanke på det lange avbrekket og det at jeg fortsatt er ganske tett i luftveiene.  Kanskje formen min ikke er så rotten som jeg har trodd?

BV6wX2rjAu6


 

Når dagen starter så godt som i dag så ser jeg nesten frem til jobb i kveld, er jo ikke lange vakta når jeg skal jobbe tre timer, det blir en myk start på arbeidsperioden som nå er elleve dager i strekk fordi jeg har tatt på meg noen ekstra skift for andre. Jeg skulle egentlig bare jobbe ni dager i strekk mener jeg. Jeg har bare godt av å få inn rutiner igjen nå etter et så langt avbrekk fra alt på grunn av sykdom og ferie. Kostholdet også blir bedre når jeg har rutiner og forholde meg til. Jeg liker rutiner, eller liker blir et for svakt ord. Som liste-menneske elsker jeg lister og rutiner! Og jeg har faktisk savnet almanakken min mens jeg har vært på ferie. Uten den føler jeg at jeg nesten ikke kan planlegge noe som helst. Hva gjør folk som lever uten kalendere eller almanakker? 

Jeg håper dere får en flott flott torsdag!

-Vi blogges!-

Endelig hjemme!

Toy paper planes
Licensed from: nikolaich / yayimages.com


 

Ferien ble lengre enn planlagt da flyet vårt hjem ble kansellert. Og nei, vi fløy ikke med Norwegian, er så mange som har spurt meg om det. Heldigvis ble ikke forsinkelsen mer enn et døgn, men det var et døgn som ikke var helt optimalt. Det ble gitt lite informasjon, og ingen visste når vi eventuelt ville komme oss hjem. Vi ble fraktet vekk fra stedet vi var til et annet sted på øya, og inn på et all inclcusive hotell mer rettet mot en annen grupper turister enn det vi er. Mer familier med små barn, og ikke familier med voksne eller tenåringsbarn. Det positive jeg fant var en hyggelig betjening i resepsjonen og en veldig god Wi-fi. 

(Så pryder innlegget med noe av min gode galgenhumor som er uvurderlig for meg i slike situasjoner.)


 

Maten var absolutt ingen høydare for å si det mildt, og jeg følte at jeg var tilbake på folkehøgskolen med kantinemat. Bare at på "folken" var maten bedre. Og varmen der. Den kan ikke beskrives. Når det nærmer seg 40ºC, og varmen er klam og stillestående, da kjennes det ut som varmen kan skrelles av som et ekstra hudlag. Takk for AC på rommet sier jeg bare. For der var jeg nesten hele tiden, alle andre plasser var bare ikke til å holde ut i. 



 

Da vi endelig kom oss på flyet, litt over et døgn forsinket etter den opprinnelige planen, fikk vi endelig vite hvorfor vi ikke hadde noe fly hjem da vi skulle. Understellet på flyet var blitt ødelagt, og de hadde blitt nødt til å leie inn et annet fly, noe som gjorde at vi endte opp med å fly hjem med et tsjekkisk selskap. Helt greit, for akkurat da ville vi bare hjem hele gjengen. 



 

Følelsen av å komme hjem og kunne legge meg i min egen seng var helt fantastisk. Ble ikke mange timene med søvn, ettersom jeg ikke vil snu døgnet alt for mye da jeg skal jobbe igjen ganske så fort. Vil helst ha en god døgnrytme igjen så jeg får utnyttet noe av dagene mine. I morgen har jeg en plan om rekke trening igjen før jobb, det er bare så altfor lenge siden sist. Formen er elendig kjenner jeg, men heldigvis har meste av forkjølelsen nå gitt seg. Er bare litt effekt av all den kalde AC´n som forhåpentligvis går over fort, og resten er allergier som jeg ikke får gjort så mye annet med enn å leve med det i år også. 



 

Hurra for hverdager, og hjemme best! 

-Vi blogges!-

Sorry, I don´t adult today

Gårsdagen ble rett og slett fantastisk. Det var bare så innmari gøy med ribb på Mjøsa. Og 110 km/t er fort på vann! Fy søren, det frister til gjentakelse ja, og jeg er faktisk ganske så støl i dag. Digg! Selv om sola ikke skinte, så holdt regnet avstand. Jeg ble med videre ut på byen og har spilt shuffleboard for første gang, noe jeg ikke er spesielt god på, men morsomt var det allikevel. Jeg ble hentet av sambo kl 2 i natt, kan ikke huske siste jeg var ute så mange timer for å si det sånn. Jeg begynner virkelig å bli gammel. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Eneste nedturen er at formen er heller dårlig i dag. (Ikke på grunn av alkoholen, for jeg drakk ikke så mye). Halsen er ganske vond igjen i dag, noe som irriterer meg grenseløst. Det nærmer seg veldig at jeg har vært syk en måned nå. Det gir seg bare ikke. Nå har jeg rett og slett bare kapitulert på sofaen. 

Så her sitter jeg fortsatt i pysjen, under pleddet, og ser på tv. Sambo har stått for maten i dag, mens jeg holder samme posituren på sofaen. Jeg vil rett og slett bare ikke være voksen i dag. Og nå er snart dagen over. Planen er å finne senga tidlig i kveld, og prøve å starte uka med en ikke så ødelagt døgnrytme. Den blir ødelagt nok når jeg skal jobbe natt til helga igjen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Håper dere får en god uke!

-Vi blogges!- 

Nei, bildene har ingenting med verken gårsdagen eller temaet, men jeg fant de igjen da jeg tømte minnekortet i kameraet vi skal ha med på ferien. De er tatt av meg på ferie i fjor, så er en stund siden jeg har brukt kameraet for å si det sånn. Den påfuglen her var bare så pen, anbefaler alle å oppleve å se de i virkeligheten for bilder klarer ikke å gjengi fargene deres rettferdig.

God formiddag!

Det hadde vært kjekt om solen stod opp med meg i dag, men det gjorde den ikke. Det blir nok en dag hvor jeg må finne regnjakke og paraply. Og ullundertøy er oppe til vurdering. Vi skal nemlig ha en sommer-sammenkomst med jobben i dag, med trykk på sommer. Vi skal holde på ved Mjøsa, med både taubane og rib-tur. 

Rainbow
Licensed from: kamchatka / yayimages.com


 

Heldigvis har jeg en avtale med venninna mi at vi skal prøve å holde oss på tørt land, og ikke være med i den galne gjengen vi ellers jobber sammen med. Vi kan stå for grilling av pølsene. På land. Hvor det er (nesten) tørt. Ingen av oss to føler for å gå i badetøy i dag, eller våtdrakt for den saks skyld. Dagen og kvelden skal avsluttes med pizza og øl, og det ser jeg veldig fram til. Det er alltid koselig, og i dag er jeg ekstra glad for at det er innendørs. 

Hot spicy pizza and beer
Licensed from: citylights / yayimages.com



Jeg har lagt på ny gellac i dag også, og ble så innmari positivt overraska over fargen. Den er nude, heter "Indi Beige", så fargen må vel beskrives som en brun beige farge. Dette kommer nok til å bli en veldig hverdagslig favoritt heretter. Føler den passer til det meste, inkludert meg. Over helga skal jeg få støpt neglene mine igjen, og gjøre de klare til vi reiser på ferie. Har lyst til å ha litt lengde på de da, og hadde en idé om at jeg skulle prøve meg på en fransk igjen for er så lenge siden sist, men akkurat nå sitter jeg og vurderer veldig sterkt å legge på denne fargen igjen. Det kan hende det blir til at den blir med i kofferten sånn for sikkerhetsskyld. 



 

Håper dere lager dere en fin lørdag!

-Vi blogges!-

Jeg har lært...

...noe. Ikke noe nytt egentlig, for jeg får den samme leksa ganske ofte.

rain drops
Licensed from: artbox / yayimages.com


 

Jeg skal gi deg et lite innblikk i hva som innimellom skjer på innsiden, innsiden av meg selv that is. Derfor vil dette nok bli litt rotete å lese, for jeg er litt sånn rotete på innsiden. 

Det er ikke lenge til vi reiser til Hellas og i den forbindelse trenger jeg klær som egner seg for sommer i et land som ikke har like mange vinterdager som Norge.  Sommeren i Norge tilsvarer jo faktisk vinteren i enkelte andre land, og superundertøy og ull er vel kanskje ikke det jeg trenger å pakke med meg til syden. Derfor var planen i går å få brukt opp noen bursdagsgaver (altså penger) på noen enkle sommerplagg.

Litt mer bakgrunn skal du få, kanskje. Litt usikker på hvordan jeg skal forklare dette, men allikevel så føler jeg at det er litt viktig å prøve å få det på plass før jeg tar deg med inn i butikkene. Jeg vil ikke at noen skal prøve å motsi meg på det jeg nå skriver om meg selv, det er mange som prøver når jeg beskriver meg selv på denne måten (du skjønner om to strakser), men seriøst; jeg har både speil og badevekt, dessuten bilder lyver sjeldent.

Jeg er feit. Jeg er lav. 

Dette er fakta. Jeg veier en plass mellom 93 og 100 kg (jeg skal veie meg mandag 19., så usikker på hva den er nå ellers skulle jeg da faktisk her ha tatt eierskap for vekta mi!). Dette er tungt. Jeg er feit. Jeg er skyld i det selv. Og ja, jeg gjør nok ikke nok med det selv, men jeg forventer ikke at noen gjør det for meg heller. Punkt to er at jeg er hele 153 centimeter høy, altså lav. Prøv å fordel 100kg på halvannen meter. Det er nødt til å bli en klump. Altså er jeg både feit og lav. Trenger ikke diskutere det med meg, det er mange som har forsøkt det før deg og ikke kommet noen vei. 

Da min far sa at de skulle ta med hele sulamitten til syden så forsøkte jeg å komme unna. Virkelig. Sambo er vitne på at jeg virkelig forsøkte å slippe unna selv om turen er "gratis" og det er en hyggelig greie. Du trenger kanskje litt mer bakgrunn for å forstå dette. Jeg har mange grunner, men noen vil jeg ikke dele med dere. De er ikke så viktig med tanke på hva jeg egentlig prøver å komme frem til med dette innlegget. Dog, noen skal dere få. Av alle de som skal på tur, vi er ni stykker til sammen, så er det kun to av oss som er overvektige. Det er min far. Og meg selv.

Min far er slankeoperert, men selv om han har gått ned mye fra sitt tyngste så er det mye igjen av han. Ingen bryr seg om det, han har alltid vært sånn. Dessuten er det sjelden noen kommenterer en overvektig mann, og de får fortsatt tak i mye klær (kommer tilbake til klærne litt senere også). Og meg. Jeg har også vært overvektig så lenge jeg kan huske. Jeg har trent mye og vært aktiv hele tiden, men er allikevel overvektig. (Bruker nå ordet overvektig da jeg finner at færre tar seg nær av at jeg bruker det fremfor feit). Dette har blitt kommentert av andre familiemedlemmer, også så lenge jeg kan huske. Av de jeg skal på tur med, og av andre sida av slekta og flere uti den. Så vekta mi har jeg aldri kommet unna, og jeg har brukt å dekke meg til med mye klær. Jeg finner at jeg støter færre på den måten, dessuten føler jeg at det er forventet at jeg dekker meg til. 

Jeg hater å gå inn i klesbutikker. 

Litt mer skal du få vite om meg. Jeg sliter med varmeutslett, en tilstand som bare har blitt verre de siste årene. Derfor; jeg kan ikke reise til sydenvarmen og kle meg slik jeg gjør her hjemme. Jeg er nødt til å ha mindre klær på meg. Jeg er nødt til å ha litt luftigere klær, slik som i at de ikke bør være i tykk bomull. Utslettet ser ikke bra ut, og jeg kan love deg at det klør. Det klør uten at noe lindrer det lenge av gangen. Ikke går det over spesielt fort heller. 

Jeg er aktiv. Jeg har begynt å trene aktivt igjen siden jeg var på NIMI i fjor våres. Jeg holder formen vedlike. Jeg liker å trene. Jeg føler meg ganske sikker på mitt lokale treningssenter, og tør for alt i verden ikke å gå inn på et annet. Jeg mener, jeg som er så feit har jo ikke noe der å gjøre. Jeg sliter med å finne treningsklær som passer, men jeg har funnet en del. Det jeg ikke finner er en  "løpeshorts", ikke fordi at jeg løper så mye.  Dette var et av plaggene som stod på lista mi i går. Jeg vil ha en å ha med meg på tur, slik at jeg slipper å trene i bukser i varmen. En vanlig shorts vil gjøre at jeg får utslett mellom beina sånn i tilfelle du lurer på hvorfor jeg vil ha akkurat en slik shorts. Jeg fant ingen som passet. Størrelsene slutter på L. Altså på lappen hvor det er oppgitt hvilke størrelser plagget finnes i, står det at det går fra xs til l. Har butikken large inne? Nei. Fordi hvorfor skal de som trenger store størrelser trenge treningstøy, de som jo er så feite fordi de er late. Og om de hadde hatt l, så hadde den nok mest sannsynlig vært akkurat for liten for meg. 

Jeg hadde flere plagg på lista mi. Blant annet badedrakt stod det der. Kjole. Shorts (altså ikke type trening). Og så stod det bikini med et spørsmålstegn bak. Jeg vet at jeg er for feit til å gå i bikini, men det hender jeg kan ha det under en vanlig t-skjorte som er litt lang (også kjent som et telt). Jeg sjekket flere slike "plus-size" avdelinger, men jeg fant ingen sommerkjoler i noen av de. Ikke i fine farger eller snitt i alle fall. Selv om jeg er feit, så har jeg pupper og innsving i siden. Jeg har med andre ord en figur det til en viss grad går an å kle i noe annet enn et telt. Dessuten vil jeg ikke ha et skrikende korallfarget telt, om det så hadde vært innsving på det. Jeg liker ikke at klærne mine roper ut at "her er jeg", selv om sambo sikkert skulle ønske jeg brukte slike klær, sånn at han hadde sett meg lettere når jeg forsvinner to hoder lavere enn alle andre rundt meg. Ikke en eneste shorts fant jeg, men mange bukser. Noen skjørt. Ikke det jeg var ute etter. 

Badedrakt er vanskelig. Ikke bare fordi jeg er feit med store pupper, men fordi jeg er lav også. Jeg er kort, om ikke i hodet så mange andre steder. Ikke kort som en dverg, proporsjonene mine er riktige altså. Jeg har sjekket litt på nettet først, og sett at de "liksom" finnes i store størrelser, men når jeg kommer i butikken er de ingen steder å se. Det er ikke rart det ikke finnes et marked for store størrelser, vi er jo ikke velkomne. Jeg tror at butikkene kunne vært tjent med å ta inn mer av noe annet enn xs, s og m. Og gjort noe for at alle skulle føle seg velkomne i butikken. Dette punktet er vanskelig fordi jeg også vet at mange overvektige faktisk ikke vil gå ut, og alle fall ikke inn i en klesbutikk. Fordi vi lærer dette tidlig; klesbutikker er ikke til for oss. De fører ikke klær i våre størrelser. 

Nå kan du fortelle meg at det finnes jo nisjebutikker som fører større størrelser. Jeg er klar over det, men i området her er det ikke så mange av de for damer. Dessuten så lever jeg for tiden på studentbudsjett, jeg har ikke råd til en badedrakt til over 800 kroner. Denne bloggen med deg som leser tjener over hode ingen ting, i likhet med de fleste andre blogger. Jeg har ikke råd til en kjole til tusen. Eller en shorts til 600. 

CC Stadion på Hamar er et relativt stort senter. Inneholder mange butikker, både nisje og store kjeder. Det jeg gikk ut med derifra var en lipliner til den nette pris av 39,- kroner. Da hadde jeg vært der i to timer. Og jeg ble flau av meg selv i går. Skikkelig flau. Fordi jeg føler meg så usikker på meg selv når jeg må ha klær, og ikke har tid til å bestille de på nett. I en alder av tretti år  -TRETTI-  år, så satt jeg i bilen min å gråt en skvett. Gråt fordi jeg er så mislykka at jeg ikke passer inn på et helt kjøpesenter, gråt fordi jeg overhode ikke vil bli sett i en badedrakt uansett, gråt fordi jeg følte meg dum som i det hele tatt prøvde.

Det spiller ingen rolle om post-it-geriljaen henger opp lapper på speilene, når hyllene ikke inneholder varer for meg. Det værste er at jeg er ikke "så stor" heller. 44-46-48 er størrelser jeg bruker, de er i de lavere av stor-mote-størrelsene. Man skal ikke fremme usunne idealer sier mange, derfor er det fy-fy med plus size og store kropper som viser former og hud. For min del vil jeg ikke være en del av den debatten, men det hadde vært fint å kunne gå på butikken å funnet klær da, slik at jeg har mulighet til å ikke vise så mye hud mener jeg. Alternativet er jo å gå naken sånn satt på spissen. Og jeg kan love deg at INGEN av oss vil det, verken du eller jeg.  

 

Ps: enden på visa endte godt til slutt. Jeg fant et annet senter, med en butikk som hadde tatt inn noen av de "store" størrelsene slik at jeg til slutt fikk tak i det meste. Bortsett fra løpeshortsen. 

  

Nå er jeg lei

 flu virus structure
Licensed from: patrimonio / yayimages.com


 

Ganske så lei. Fortsatt så hoster jeg. Fortsatt tett i bihulene. Og nå verker begge øya. Nå bare krysser jeg fingre og tær, og det som krysses kan for at jeg blir frisk innen vi reiser. For tror ikke sydenvarme og den formen her går så veldig bra overens. Med en form så elendig, og en kropp så sliten, så er det kanskje like så greit at jeg har fått mer ferie enn jeg har planlagt. Jeg benytter i alle fall sjansen til å slappe av, og bruke litt tid i stallen. Og lager lister til ferien; hva som må gjøres før vi reiser, hva som må handles inn, hva jeg skal pakke og selvfølgelig liste over alle listene jeg må lage. 

Lørdag var sambo og jeg i navnefest, og jeg rakk å få laget ferdig strikkelua i tide. Jeg rakk derimot ikke å lære meg å hekle, så blomsten ble mer en "blomst" enn en blomst. Jeg trenger et heklekurs eller femten, jeg synes videoene på youtube gikk for fort. Men så søkte jeg etter hvordan hekle blomst, jeg bør kanskje heller søke etter "lær deg det grunnleggende innen hekling" eller noe i den duren. Skal ta det opp til vurdering. Først må jeg strikke ferdig vottene som tilhører lua, og så har jeg et vognteppe å strikke ferdig. Og noen flere strikkeprosjekter står også  på den lista ettersom det kommer et par babyer til i år.

BU4tnbYD0Of



Mandag var det middag hos Pappa, og han sjekket at alle papirene våre er i orden før vi reiser. Han skulle sjekke passene våre, reiseforsikringa og at vi har HELFO-kort. Forhåpentligvis slapper han av når vi er fremme på hotellet og har sjekket inn på hvert vårt rom alle sammen. Vi er ganske mange som skal reise, og vi er heldige for Pappa har spandert turen på alle sammen. Det er mine stesøsken og deres familier, min far og stemor og sambo og jeg, vi er vel totalt ni stykker i reisefølget. Jeg har planer om å bare slappe av ved bassenget, lese bøker og lese litt pensum. 

Nå skal jeg ta meg en tur til Hamar og se om jeg får brukt noe av bursdagsgavene mine. 

-Vi blogges!-

 

DA er det endelig sommerferie!

sun in summer
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


 

I alle fall fra høgskolen. Jeg skal jobbe litt i sommer håper jeg. Selv om jeg nesten har ferie hele juni. Har kun 4 vakter på jobb enn så lenge. Det er nå to og en halv uke til vi reiser til syden, og det er nesten så jeg begynner å glede meg litt. Jeg har vært sjuk de siste to ukene med halsbetennelse, bihulebetennelse, øyekatarr og bronkitt. Helt frisk er jeg fortsatt ikke, hosten, snørra og øyeverken er ikke helt borte ennå. 

I dag har jeg levert siste innleveringsoppgaven dette semesteret, en oppgave i skatte-og avgiftsrett. Noen deler av den gikk ganske greit, mens andre er som vanlig litt sånn "har vi hatt om det her?!".  Da er det godt med en studievenninne som allerede har fått tilbakemeldingen på sin oppgave så jeg kunne rette litt på det jeg har gjort. Problemet er når ingen av oss egentlig skjønner tilbakemeldingen, men pytt sann. Jeg vet at min i alle fall blir godkjent så det er jeg ikke redd for. Dessuten så fortsetter vi jo med faget helt fram til jul, så det er muligheter for å lære mer etter sommeren. Og ja, jeg har planer om å lese litt i sommer også slik at ikke alt skal bli glemt. 

Alle eksamener er overstått dette semesteret her. Den første som var i "Virksomhets- og regnskapsorganisering" har vi allerede fått sensuren på ettersom den var i starten av mai. Jeg har fått en A, noe som føles helt feil så jeg er innom hver dag for å sjekke om de har rettet på den. Det har ikke skjedd enda, så da er den sikkert riktig. Noe som i så fall er morsomt, og over hodet ikke noe jeg hadde sett for meg. Det er egentlig ingen av de gode karakterene mine ettersom jeg "streber" etter å få C, det er der jeg har lagt lista mi. Dog, eksamen nummer to, som var i "Verdsettelse", der er jeg fornøyd bare jeg har klart å bestå faget. Det er et fag jeg finner ekstremt vanskelig, og jeg var ikke alene om det i klassen. Sensuren på den kommer på tirsdag, så det er bare å begynne å spise negler kjenner jeg.  Mandag den uka her hadde vi den siste, og det var i "Rettslære". Det er et fag finanstilsynet har bestemt at vi må ha C i, slik at jeg håper at jeg har klart å levere en C-besvarelse.  Det er der følelsen er i alle fall. Det er metoden og hvordan vi resonnerer som er det viktige, og ikke hva vi konkluderer med, men ettersom jeg har vært sjuk hele tida så har jeg ikke fått øvd slik jeg ville på å skrive juridiske tekster så det er nok der jeg eventuelt vil bli trekt mye. Klarer jeg ikke C, så vet jeg at det er fordi jeg må lære meg å skrive oppgaven riktig, og vet dermed hva jeg må øve på foran neste mulighet. 

BUrdxHZDChg



Dette er da altså hva mai har bestått i for meg, eksamen og sykdom. Jeg har da ikke klart treningsmålene mine for denne måneden heller, noe som gjør at jeg ikke får vårsprek t-skjorta på FSC´n heller. Jeg har en plan om at jeg skal begynne rolig igjen i helga, også få trent godt igjennom hele juni ettersom jeg jo har mye fri. Trening av meg selv og litt stimulering av føllebøllen min som nå er blitt åring er planen. Dog planen i morgen er å få ferdig strikkeprosjektet som skal være "navnefest"-gave på lørdagen. Det er ikke så mye igjen så jeg tror det skal gå bra, problemet jeg ser er at jeg må lære meg å hekle relativt fort.

Nå må jeg rydde lesekroken min etter meg!

-Vi blogges!- 

Happy birthday to...

... me!

Happy Birthday Background
Licensed from: peromarketing / yayimages.com



Vel, dagen min var i går, men jeg var altfor opptatt til å skrive det her. 

Dagen startet med en eksamen i Verdsettelse, kunne godt ha tenkt meg en bedre start på dagen, jeg bare håper noe av de elleve sidene jeg skrev holder til at jeg består og slipper å konte dette faget. For seriøst jeg skjønne bare mindre og mindre dess mer jeg leser. Dessuten så kunne jeg nok ha forsøkt å lest litt mer men jeg er så sliten i toppen for tiden at det er tungt. 

Det bar hjemmom en rask tur for skiftings og en liten matbit, før jeg var oppe og ga middag til alle hestene. Sjekket at det ikke var kommet noen babyhester de siste timene og koste litt med babyen min fra i fjor. Tenk at Ljòsi snart er et år! Tida har virkelig flydd av gårde. Rett etter fôring og vanning dro jeg får å hente ei venninne for å ta henne med meg til Hamar. 

På Hamar var det nemlig duket for BDO-mila, og jeg hadde meldt meg på mosjonsmila. Det skulle den andre ha gjort også, men når vi hentet startnumrene våre fant vi ut at hun hadde meldt seg på "utfordreren" som er mila på tid. Uansett så stilte vi til start på mosjonsmila, og mens andre løp hadde vi bestemt oss for å gå den. Og gikk den gjorde vi. Vi fullførte selv om de hadde pakket ned mål lenge før vi var tilbake. Det spiller ingen rolle for vi fikk en fin tur i nye løyper på Hamar, og fant turterreng som er verdt å utforske litt mer senere. Vi har tatt det som en gå tur, og kun konkurrert med oss selv. Vi gikk en tur i fjorsommer på rett over mila, og vi har holdt oss på samme tempo i år. Det enda denna mila var en smule brattere enn den vi gikk i fjor. Ingen av oss er løpemennesker, men vi trives med å bevege oss ute, enten med hest eller uten så vi tok det for turen sin del. Og en gratis t-skjorte. 

BT-7EGbDO-C


 

Da jeg endelig kom hjem sånn rundt halv ti om kvelden fikk jeg sushi av sambo fordi det var det jeg ønsket meg til middag på dagen min. Jeg var så sliten og trøtt i går kveld at jeg tror jeg sovnet straks hodet traff puta, men jeg hadde faktisk en ganske god bursdag. Tenke seg til at nå er jeg endelig tretti. Tjueåra har passert. I dag har jeg vært på yoga med den ganske så støle kroppen min, og det hjalp litt på noen muskelgrupper mens andre er bare vonde, slik det skal være etter turen i går tenker jeg. Nå skal spise en liten lunsj før det bærer av gårde til stallen for å gi de middag igjen, og så skal sambo, mamma og jeg en liten tur over grensa for i morgen skal jeg ha en liten samlingsstund for å "feire" mine 30 år. 

-Vi blogges!-

Get shit done!

"Get shit done" er mitt motto for denne uken. Det er så mye på timeplanen den uka her, men jeg fortsetter å hele tiden legge til nye ting så det er min egen feil. Jeg sier ja til alt på jobb, så nå skal jeg snart komme meg avgårde dit igjen, fordi jeg trenger alle pengene jeg kan klare å tjene. Er jo ikke akkurat noe luksus å stå uten full jobb og uten studielån i to måneder. Regningene skal jo fortsatt betales. Jeg har eksamen på torsdag, den tøffeste dette semesteret så jeg burde egentlig ha vært godt i gang med lesingen, men jeg har ikke begynt enda en gang. Så derfor; get shit done. 

Get more done - Note Pad With Text
Licensed from: zsirosistvan / yayimages.com


 

I dag har jeg nå vært på trening, lenge siden jeg sist var på spinning (uka før påske) så det var både vondt og godt på en gang, men det er en god start på uka. Jeg må også røre på meg i morgen og på onsdag, fordi på torsdag har en venninne og jeg meldt oss på BDO-mila på Hamar, så for meg er det viktig å holde kroppen gående slik at jeg klarer å fullføre. Er ikke lett når alle vondtene skal slå ut i full blomst på samme tid. 

Og ja, som om det ikke er nok så blir jeg gammel denne uka her. Jeg forlater snart 20-årene og går over i 30-årene, så da blir det en liten venninnekveld her hjemme på lørdagen. Fredag har vi tenkt oss en liten tur til Sverige, og lørdag før folk kommer må jeg virkelig shine, vaske og rydde leilighet, jeg synes det er så flaut å få folk på besøk også står det ting over alt. Så for en dag eller to vil nok boden være litt mer full enn ellers. Er fort gjort å gjemme ting bak en dør; "out of sight, out of mind". 

BR5GX0Oj_FU


 

Nei, nuh må jeg løpe!

-Vi blogges!-

Happy Sunday!

sun in blue sky
Licensed from: Yellowj / yayimages.com


 

Sola skinner og det er fortsatt helt stille i leiligheta. Sambo sover enda, katten er i sin drømmeverden under benken på badet, og jeg ser på en gammel "krigs"-film på Netflix ("Prelude to War" fra 1942). I Mikke Mus koppen min (som jeg plukket opp i Paris i fjor) er det en liten slant med kaffe igjen. Jeg liker slike formiddager hvor jeg kan slappe av med mine ting. 

Om noen timer kommer mamma på kaker og te, ettersom vi "feirer" sambos bursdag denne helgen, han var jo i Trysil forrige helg da dagen egentlig var. I går hadde vi også kakelag, da var det andre sida med foreldre som var her. Mine er nemlig skilt og derfor blir de invitert hit hver for seg. Dessverre så er det en del som har meldt avbud som ble invitert hit i dag så det ser ut som det bare er mamma som kommer, men det blir koselig uansett. 

Jeg begynner endelig å føle meg litt mer som meg selv igjen etter en periode med angst, og et panikkangst-anfall. Det er ille mens det står på, men noe jeg prøver å leve med. Jeg kommer meg stort sett alltid igjennom det. Det som tærer på mest er hvor sliten jeg blir etterpå. Alt er tungt. Hodet henger ikke med, kroppen henger ikke med, og jeg føler jeg kan bare sove og sove og sove. Det sitter i lenge. Og det er ikke noe jeg har tid til nå. Derfor kjenner jeg at det er godt å kjenne på at det er i ferd med å snu. Litt mer energi i dag enn i går, og jeg sov ikke så mye lengre enn det som er vanlig for meg. Jeg sov vel nesten akkurat i 8 timer i natt, og det er jo det som skal være rundt normalen, er det ikke?

BCDQ7Edj_yH



Uka som kommer kan bli spennende, og jeg håper den blir positiv. Vi har to forelesninger igjen, mandag og tirsdag, og så er det fokusere fullt og helt på eksamen. Jeg har tre stykker det semesteret her, den første om halvannen uke ca. Og så er jeg så heldig å ha fått en av de i 30års gave, før den siste er 29.mai. Krysser som vanlig alt som går an for at disse også skal gå bedre enn forventet, men det er nervepirrende å vente, først på at dagen skal komme, også senere på at resultatene blir lagt ut. 

I morgen skal jeg faktisk på et jobbintervju. Det hadde jeg aldri trodd skulle skje. Jeg har søkt på så mye, og har ikke vært på et eneste intervju siden jeg tok fagbrevet for 3 år siden. Og da jeg tok det var det jo også en stund siden jeg hadde vært på intervju. Så etter en panisk leting har jeg klart å finne fram alle papirene mine, og organisert de. Før skola i morgen må jeg kopiere noen av de nyeste attestene og kompetansebevisene, men så tror jeg at jeg er klar. Har litt kort tid på å komme meg fra Rena til Stange, men satser på det går bra og at det ikke er en dag med mye trafikk. Og nervene jeg har før intervjuet kjenner jeg egentlig er gode nerver, for jeg gleder meg også. Jeg synes det er så godt og endelig få komme inn på et intervju igjen. 

Nå skal jeg nyte stillheten litt til før jeg må vekke sambo og få han til å starte dagen også.

-Vi blogges!-

 

 

Nå er den levert!

Den helsikes oppgaven er nå ute av verden. Den er levert. Nå får det bare briste eller bære. Enten så blir den godkjent eller så blir den det ikke. Dog jeg tviler på at den ikke blir godkjent, ettersom det ikke finnes noe fasitsvar, og det viktigste er at vi har forsøkt å løse oppgaven. Altså fremgangsmåte og fremlegging er det som vil bli bedømt. Det tror jeg vi har gjort nok til at den ikke kan underkjennes. 

Cartoon Yes
Licensed from: HomeStead Digital / yayimages.com


 

Dessuten har vi jo snakket litt med andre om hva de har fått, og det viser seg jo at vi ikke er så innmari langt unna hverandre, og det gir en liten trøst det og. Vi endte opp med å jobbe sammen tre stykker på den oppgava her, men jeg synes at det har vært helt fantastisk å sitte sammen med ei anna de to siste dagene og faktisk fått gjort mye på bare noen timer. Vi skrev nesten hele oppgaven ferdig i går, i alle fall de største delene. I dag fikk sydd sammen resten med det tredjemann har jobbet med. Referanser og henvisninger er på plass også så vi møter APA-standarden, og forsiden er med høgskolens nye logo og greier. Formkravet er møtt med tanke på antall sider også. 

Det er bare en kjempestor lettelse at oppgaven nå er levert. Og det i "god tid" før fristen som er ved midnatt på torsdag. Lettelsen er nå faktisk så stor at jeg har tenkt å skeie ut med et glass vin, på en tirsdag. Dessuten har jeg vært flink å gjennomført både spinning og trx miks i dag også, og det er faktisk litt leit at den faste tirsdags innslaget med trening blir borte på timeplanen etter påske. Selv om det blir litt spennende å finne ut av hvordan det vil se ut da. Vi har lagt inn ønske om å få beholde trx-miksen, men vi får se hva som skjer. Jeg må i alle fall finnen noen treningstimer som jeg skal prøve å få deltatt på fast, i tillegg til en egen økt en-to ganger i uka. 

2Jrli8D_wS


 

Nei, nå skal jeg gå å kose meg med den vinen. 

-Vi blogges!-

Endelig litt fremgang

Kan ikke få understreket det nok, hvor lite glad jeg er i denne oppgaven min som skal inn på torsdag. Men i dag har ei i klassen min og jeg jobbet ganske bra etter forelesning. Vi er vel kommet over halvveis. I morgen skal vi jobbe litt til, og om vi ikke blir ferdige da så gjør vi den ferdig på onsdag og leverer den da. Nå går det i alle fall fremover, det hjelper å kunne prate med noen andre innimellom. To tenker bedre enn en det er i alle fall klart. Nå har vi med oss ei til også, men det blir ikke det samme når hun ikke møter opp på skolen. Det er en del informasjon vi kun får der, som ikke blir nevnt i streamene som ligger ute på nettet. 

stack of books and fresh orange
Licensed from: miradrozdowski / yayimages.com


 

Vi får det til på et vis, denne kommunikasjon. Takket være tidsalderen vi lever i så har vi mange muligheter for kommunikasjon som går raskt unna. Vi kan sende filer til hverandre på null komma svisj, noe som før i tiden tok tid. Og når jeg begynner å tenke på det så føler jeg meg virkelig gammel. Så da skal jeg slutte med det, tenker jeg. Holder vel med at oppgava er nok til å gjøre enhver grå i håret. 

Er det veldig fælt av meg å føle en viss glede over at jeg ikke er alene om å finne den oppgava her som den værste tingen i verden? Det er liksom så godt å høre at det er flere som sitter med de samme tankene og følelsene som det jeg gjør. Og det føles liksom litt sikrere ut når vi kan sammen komme fram til et svar, at vi har faktisk hatt en refleksjon rundt det vi leverer. Det er jo faktisk ikke så lett når man sitter alene, man ser seg fort blind på det man skriver selv. 



 

I dag har jeg faktisk en god dag når det gjelder verdsettelsen, ikke i forhold til eksamen, men jeg er ganske sikker på at vi har et produkt å levere på torsdag, og jeg tror ikke det kan være så dårlig at det ikke blir godkjent. Og da, da begynner forberedelsene til eksamen. Det er allerede bare en måned igjen til den første. Tida går altfor, altfor fort. Og jeg kjenner at jeg er glad for at den eksamenen som har C-krav kommer til slutt, hvorpå vi faktisk har to uker i mellom den før ut og denne. 

Nå skal jeg prøve å få lest litt av pensum til i morgen!

-Vi blogges!-

Sliten

Sleeping
Licensed from: genious2000de / yayimages.com


 

Akkurat nå er jeg så sliten at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har kjent på det en stund. At jeg kanskje er i ferd med å bruke meg opp igjen. Jeg har jo møtt veggen tidligere, jeg vet at det begynte med at jeg bare var sliten. Jeg vil ikke møte den igjen. 

Oppgaven i verdsettelse føler jeg at snart tar livet av meg, jeg må starte på nytt med den enda en gang, og nå er det under en uke igjen til den skal leveres. Hun som egentlig skal skrive den sammen med meg har jeg vel egentlig gitt opp. Så nå sitter jeg på et grupperom på Høgskolen på Elverum, jeg har sett de siste streamene med innspill til oppgaven og har et mål om at jeg skal få skrevet og levert oppgaven i dag. Noe som nok resulterer i en lang dag og kveld her. Dog, når denne oppgaven er levert så kan jeg senke skuldrene litt, og begynne å konsentrere meg om forberedelser til eksamen i stedet. 




 

Det andre som gjør meg sliten for tiden er stresset med å finne en sommerjobb, er ikke lett å finne noe når man både blir ansett for å være for gammel til å være ekstrahjelp og at jeg har en utdanning som dessverre hindrer meg i å få jobb i det faget jeg er utdannet i. Jeg blir rett og slett en for dyr arbeidskraft når jeg har fagbrev i salg, så butikkene vil ikke ansette meg som ekstrahjelp. 

Stresset gjør at søvnen blir dårlig, og dårlig søvn påvirker humøret og det gjør at jeg ikke føler meg særlig opplagt. Dessuten gir det meg mange rare drømmer, jeg som ikke er vant med å drømme i det hele tatt (som jeg husker når jeg våkner), det gjør meg også sliten. De få helgene jeg ikke er på jobb, er det så mye jeg må ta igjen som jeg ikke har fått gjort på grunn av skole og jobb at det blir ikke mye tid til avkobling da heller. 

Så blir jeg ferdig med oppgaven i dag, er det mulighet for at jeg kan få tatt det med ro denne helgen. 



 

Nå skal jeg begynne å skrive på oppgava som er det jeg egentlig skal gjøre i dag!

-Vi blogges-

 

 

Oppgavefrustrasjon

Noen ganger har jeg lyst til å sette meg ned og bare grine fordi jeg ikke får til, rett og slett av frustrasjon.  Det burde jo ikke være så vanskelig? Nå har jeg brukt snart to og en halv time på noe som foreleser mente at burde være gjort på maks en halvtime. Altså, jeg burde ha kommet lenger på en halvtime enn hva jeg har gjort.  

Jeg klarer bare ikke å få grepet på dette faget her. Og det irriterer meg, og det frustrerer meg. Jeg skjønner ikke hvordan andre klarer innleveringa i Verdsettelse. Jeg har mest lyst til å bare sende inn verdien på selskapet med hva det er de har verdsatt det til selv i årsrapporten sin. Desto mer jeg leser og forsøker å sette inn tallene, desto mindre forstår jeg og jo mer feil kommer svarene ut. Det vil si, jeg har jo strengt tatt ikke begynt på den virkelige jobben enda. Jeg klarer jo ikke å normalisere de historiske tallene. 



 

Når jeg kanskje får til det, så vet jeg fortsatt ikke hvordan jeg skal gå videre for å finne kontantstrømmene som skal verdsettes, eller prognoser, eller omgrupperinger... høres ut som jeg har peiling? Jeg kan slenge på flere ord og uttrykk for å virke smart altså; CAPM, WACC, rentabilitet, avkastningskrav, finansposter... Alt bare svømmer rundt for meg. 

Det er nå tre uker igjen til oppgaven skal leveres, det kjennes ikke ut som det er nok tid om jeg så hadde jobbet døgnet rundt i disse tre ukene. Jeg vet fortsatt ikke hva det er jeg gjør. Eller hva det er jeg skal gjøre. Så lite vet jeg, at jeg vet ikke en gang hva jeg skal spørre foreleser om hjelp med. 

Så nå skal jeg pakke sammen her, og komme meg hjem. Så skal jeg kjenne på å føle meg mislykket noen dager og uker til.

-Vi blogges!- 

Klønegenet slår til igjen

Og jada, et relativt vondt døgn har det vært. Og vondt kommer det sikkert til å være noen dager til. 

Danger of tripping
Licensed from: Bateleur / yayimages.com


 

Det har jo vært mildt i sola de siste dagene, samtidig som vi har hatt snø og kuldegrader om natta, noe som har ført til stedvis forræderiske forhold. Så i går møkket jeg utegangen til både hoppetrollet og føllene, og ettersom det er vårsmelting i sola så blir trillebåra ganske tung med gjørme også. Vel, tung var den. Og for å tømme trillebåra er den liten dump jeg må forsere. Se for dere unnarennet i en hoppbakke i miniatyr, altså det går ned ganske bratt, med en dump i bunn før det går litt opp igjen. Ned den lille bakken forsvant snøen og det var is under, så jeg skled, men trillebåra var så tung at den stoppet i dumpa i bånn. Vi kan si det slik at det gjorde ikke jeg. Men jeg traff derimot kanten på trillebåra i brysthøyde, og den rikket seg ikke. 

Og det kjennes fortsatt helt for jæ****ut. I går var det så vondt at jeg ble fysisk dårlig noen timer. Nå er det stort sett vondt som et blåmerke, stort sett. Det er jo "airbagene" mine som har tatt støyten og de beveger seg jo når man puster og rører på seg, så det er ganske vondt. I tillegg er det ikke behagelig å ha på meg bh heller. 

Jeg skulle alltids ha overlevd enda bedre hadde jeg hatt fri denne helga, men jeg må på jobb om en times tid. Det er nattvaktshelg, noe som ikke betyr en rolig vakt heller. 

I dag føler jeg med alle airbager der ute, de har ingen god jobb!

-Vi blogges!-

Støl på nye plasser

I dag er jeg støl på nye plasser, og noen gamle også, for i går fikk jeg nytt treningsprogram av en PT på familyen. Nytt program er lik nye apparater, og nye muskler som får kjørt seg. Dette programmet tar for seg mer av kjernemuskulaturen, det er i alle fall der det kjennes i dag. 

ant personal trainer
Licensed from: adrenalina / yayimages.com


 

Mye mage er blitt trent, og jeg kjenner den har fått brukt litt mer av seg enn hva det første programmet gjorde. Jeg er støl i sidene og jeg er støl lengre ned i magen enn hva jeg har vært tidligere. Merkelig som jeg er så liker jeg at jeg er støl i dag. Ryggen er en annen muskelgruppe som da er med i dette nye programmet så korsryggen og i skulderblad-høyde er jeg støl, det henger jo sammen med at det er kjernen jeg har trent. 

Noen av øvelsen er de samme som før, men i nye apparater, så med litt annen type belastning. Derfor kjenner jeg også at jeg har brukt lårene, og da spesielt bakside lår, men det er bare en sånn behagelig stølhet. Det er ikke slik som når man er så støl at man ikke klarer å gå. Det klarer jeg helt fint i dag, spesielt etter nok en spurt fra bilen og inn til forelesning i dag. 

Jeg gleder meg faktisk til å bruke det nye programmet mitt og veksle litt med det gamle, så kanskje jeg klarer å få mer muskelmasse til veiinga i april. Og dermed øke forbrenninga så det forsvinner noen gram til med fett i samme slengen. Det er jo lov å håpe, er det ikke? Det fine er at med nye øvelser så kommer det også litt mer motivasjon også, for det blir jo egentlig litt kjedelig om man skal gjøre det samme hver gang. I morgen eller lørdag skal jeg forsøke programmet en gang til den uka her, og så får jeg prøve å lage meg en liten plan for neste uke. Mandagen er jeg påmeldt mage/rygg, men hvis kroppen verker etter arbeidshelga så får den fri, tirsdagsmorgen er jeg som vanlig påmeldt spinning, men resten av uka bør det være muligheter tenker jeg. 

Exercise Definition Button Showing Fitness Activity And Working
Licensed from: stuartmiles / yayimages.com


 

Nå har jeg utsatt skolejobbing i to timer her, så nå må jeg nesten komme i gang skal jeg i det hele tatt få gjort noe som helst i dag. 

-Vi blogges!-

Det er viktig å være tidlig ute

Selv om jeg i nesten hele dag har følt at jeg har vært litt på etterskudd egentlig. Det begynte med at jeg kom meg hjemmefra sent i dag, så jeg rakk forelesning kun med 2 minutter til gode. Enda godt foreleseren var senere enn meg i dag, da rakk pulsen å senke seg litt etter en spurt fra parkeringsplassen. Og før jeg skulle hjem så tenkte jeg at jeg skulle printe ut resten av foiler og slik til resten av forelesningene i rettslære og det som ligger ute til i morgen og torsdag. Vel, fronter hadde litt andre planer, så da kom jeg meg fra skola godt og vel 25 minutter senere enn hva jeg bruker. 



 

Så slik har nå egentlig dagen gått, allikevel har jeg også vært tidlig ute med noe i dag. Sambo og jeg besøkte "Bæssmor" og "Bæssfar" en tur i kveld, er innmari lenge siden sist. Og det burde ikke være så vanskelig å få besøkt de, vi bor jo strengt talt på samme plassen. Sånn, nesten. Vi har da i alle fall samme postnummer. Ettersom vi var der så spurte jeg om bestemor kunne tenke seg å passe "Dronningmjauen" her hjemme i sommer. Vi er jo blitt påspandert en uke i syden i sommer, og vi skal på tur sammen med han som bruker å være kattepasser (altså min far) så da trengte jeg et annet alternativ. Og som sagt, ettersom vi bor i samme kommune så var det ikke noe problem for de å gi litt oppmerksomhet til den sære damen her hjemme. 

Dronningmjauen ligger nå i vinduskarmen og stirrer stygt på meg fordi jeg har kjeftet på henne først for å prøve og klore seg inn på soverommet, og så for at jeg fersket henne på kjøkkenbordet. Den våkner liksom til liv en liten times tid på kvelden, og da skal hun gjøre alt hun vet ikke er lov virker det som. Resten av døgnet bruker hun å sove. I går så kom hun og satte seg midt i reklameavisen jeg leste på klatrestativet hennes bare fordi hun skulle demonstrere at der hadde hun tenkt og legge seg for å sove mer. Det er ikke det vanskeligste dyret å passe, for det er bare å gi vann og mat, rense doen og så la henne være i fred. Den er ikke interessert i kos, og egentlig ikke oppmerksomhet heller. 

Håper dere får en god natt og så en super onsdag!

-Vi blogges!-

Fremgang? Nedgang? Økning?

Denne uken var det tid for ny oppfølging på Familyen. En gang i måneden er jeg der til samtale om kosthold, veiing og litt refleksjon. Jeg kjenner at dette hjelper meg faktisk. Selv om jeg selv kanskje ikke synes jeg får det til, så er det som hun sier; "Hvem er det som forteller deg at det ikke er lov?". Det er jo der det sitter, dette med den dårlige samvittigheten og det konstante fokuset på alt jeg ikke "får lov til". I mitt hode kretser tankene hele tiden rundt at jeg har ikke lov til å spise dette, jeg har ikke lov til å spise så mye, jeg har ikke lov til å kose meg litt ekstra, jeg har ikke lov... Og med alt fokuset på "neiene" så mister jeg jo helt oversikt og godfølelse med alle "jaene". 

Loosing weight bee
Licensed from: Lirch / yayimages.com


 

Det er dette jeg skal jobbe med den neste måneden. Flytte fokus. Prøve å flytte fokus. Det vil kreve så mye av meg at jeg faktisk er usikker på om jeg noensinne får det til. Selv om jeg vet at det er her nøkkelen ligger om jeg skal få det til, å snu dårlige vaner og gå ned i vekt. Jeg skal den neste måneden prøve å heller tenke på alt jeg får lov til å spise, prøve å finne gode og sunne ting jeg heller kan "fråtse" i om kvelden eller når lysta på sjokolade dukker opp. Jeg skal i tillegg prøve å få tilbake den vanen jeg hadde lagt meg til før jeg reiste til NIMI. En vane jeg brukte år på og utvikle og bruke, men som helt forsvant mens jeg var i "behandling". Jeg merker nemlig at det med sjokoladen nærmest har blitt en tvangstanke for meg nå, for jeg liker jo egentlig ikke sjokolade, jeg blir kvalm etter noen få biter, og jeg har aldri spist så mye sjokolade som det jeg har gjort siden jeg kom hjem fra NIMI. Den pekefingeren om at dette kan du ikke spise, den har hatt veldig motsatt effekt på meg for å si det slik. Vanen jeg må finne tilbake til er te-vanen min. Jeg må bytte ut sjokoladen og slikt tull med å lage meg en kopp te i stedet. Det var slik vanen min var før; når jeg merket at jeg begynte å snoke i skapene etter noe (uten å finne noe på tredje turen) så lagde jeg meg en kopp te og satte meg ned igjen. 

Treninga går sånn passe bra, eller den går bra. Jeg merker stadig fremgang. Og tilbakegang. Helt vanlig det. Dog, jeg har kjent på at jeg er blitt litt lei av startprogrammet mitt, kanskje ikke så rart etter et par måneder med det samme, så på onsdag skal jeg møte en PT for å sette opp et nytt. Da får jeg i det minste muligheten til å variere litt. Og jeg får trent flere eller andre muskelgrupper også. Det er faktisk ganske godt å kjenne på at jeg stadig føler meg i bedre fysisk form, selv om det ikke ser sånn ut, og selv om jeg blir satt tilbake av sykdom med ujevne mellomrom. Første uka tilbake etter forkjølelsen føltes helt for jæ****** ut, men nå er jeg tilbake der jeg var før den brøt ut, og nesten kommet lengre kjennes det ut som også. 

BRBgMgDjK1U


 

Det jeg trodde skulle bli veldig negativt, og som jeg grudde meg mest til denne måneden var veiinga. Jeg har jo sånn delvis fulgt med på vekta selv. Jeg skal jo liksom gjøre det i forhold til nimi-modellen. Jeg prøver derimot og ikke gjøre det hele tiden, for jeg må på ett eller annet tidspunkt begynne å slappe av i forhold til det tallet, og det skjer ikke ved å konstant veie meg. Så, jeg tror jeg skrev dette sist gang også at vi ser på andre ting enn vekttallet for tiden. Derfor ble plutselig min forventede negative opplevelse til en positiv en. Jeg har gått opp i vekt denne måneden her, men det er muskler og vann som har økt den (muskler holder på vannet, så det er naturlig at vannmengden øker når muskelmassen øker). Jeg har faktisk gått ned 300gram fett. Det høres kanskje lite ut, men jeg er overlykkelig. Da er det bare 7,7kg igjen med fett før fettprosenten min er normal. Og treninga jeg gjør gir jo tydeligvis resultater når jeg klarer å gå opp i vekt pga økt muskelmasse. Så det ble faktisk en ganske grei februar allikevel, selv om inngangen i måneden var preget av sykdom. 

Nå er det en måned med minst like mye jobbing foran meg, og forhåpentligvis går neste veiing like bra. 

-Vi blogges!-

Jo mer jeg leser...

... desto mindre forstår jeg. 

Det er følelsen jeg sitter igjen med i faget Verdsettelse. Vi har forsøkt i to dager og jobbe med obligen (obligatorisk innlevering), og det uten hell. Vi er ikke kommet noe lengre på den. Og jo mer jeg leser pensum, og jo mer jeg ser på selskapet vi skal verdsette, desto mindre føler jeg at jeg forstår. Og det er en veldig ubehagelig følelse egentlig. Jeg vet jo ikke en gang hvordan jeg skal komme i gang med oppgaven, for den er så stor og omfattende, og den vokser jo for hver gang vi leser. 

Jeg håper å få til en veiledning med foreleser, så krysser fingrene for at det hjelper. Det er bare en måned igjen til oppgaven skal leveres, noe som kanskje kan virke som et hav av tid, men jeg kan love at det er det ikke når det er så mye som må analyseres og settes opp i tabeller. I tillegg til at vi skal skrive disse 15 sidene etter korrekt APA-standard med henvisninger og kilder. Mail er sendt til foreleseren så er det bare å håpe han svarer innen rimelig tid, og at han har tid til å veilede også. Er ikke lett med disse foreleserne som er innleid til kun noen timer i uka (innleid til kun vårt fag). 



 

Så ja, det er dette jeg har holdt på med lørdagskvelden min. Jeg har lest litt pensum i rettslære, litt pensum i virksomhetsorganisering og enda mer pensum i verdsettelse. I morgen, eller senere i dag blir det vel, så har jeg fortsatt 20 sider å lese til mandag, og tror det er ca 30 igjen i rettslære til tirsdag. Skatterett er det også en del sider å lese. Jada så, neida så. Jeg går ikke tom for lesestoff med det første. Innen jeg har lest det jeg skal til skolen, så orker ikke hodet og øyne noe mer så jeg får ta med meg bøkene på ferie i sommer og satse på skjønnlitteratur da. 

Håper dere har hatt en mer spennende lørdag enn hva jeg har hatt! God natt!

-Vi blogges!-

God natt!

Dette har vært en veldig produktiv mandag egentlig. Og jeg føler meg ikke så aller verst sliten til en forandring. Nå har jeg store planer om å legge meg, for målet mitt er å sovne før midnatt hver natt den uka her. Sikkert et merkelig mål for mange, men for meg som sliter med søvn så er rutiner viktig. Så nå prøver jeg å innføre det for meg selv. Det betyr at jeg skal avslutte all skolejobbing senest klokka 23. 



 

I dag har jeg hatt verdsettelse, og da jeg kom hjem jobbet jeg meg igjennom pensum i verdsettelse fram til neste uke. Etter det dro jeg på trening, og har fått testet ut koordinasjonen min på nok en mage/rygg-time. Jeg må le av meg selv som har så innmari dårlig koordinasjon, når jeg skal gjøre øvelser som innebærer både armer og bein går det veldig ofte i stå for meg for å si det slik. Vet ikke helt hvorfor, men det tar tid for meg å få inn både armer og bein samtidig. Men det skal nevnes at jeg klarte denne økten bedre enn den forrige, og instruktøren har bedt meg om å holde ut så vil jeg få det til tilslutt, og da vil jeg sikkert tenke "hvorfor skjønte jeg ikke dette tidligere?". Så jeg skal holde ut og melde meg på neste ukes time også. Før disse timene så varmer jeg opp med litt lett jogging på en cross-trainer, så akkurat nå kjenner jeg veldig godt at jeg har brukt kroppen min i dag. 

BRBgMgDjK1U



Resten av kvelden har jeg lest rettslærepensum til i morgen. Selskapsrett. Noe som antakeligvis er mer spennende enn det boka klarer å fremstille det, men jeg har da i alle fall lest igjennom kapittelet til i morgen. Og jeg har sett på kapittelet til neste uke, bare for å regne sideantall, og det tar som vanlig motet fra meg. Det er nok en gang 70 sider å lese. Arbeidsledig virker det ikke som jeg skal bli det semesteret her. Må bare disiplinere meg selv litt bedre, og faktisk lese når jeg sier jeg skal det. 

BQ2qB5fDYPU


 

Nå skal jeg finne igjen senga mi, for planen min i morgen er spinning før jeg reiser på skola. Da føler jeg meg flink resten av dagen nemlig. Jeg må bare finne en måte å få opp energinivået etter treningsøkta slik at jeg holder ut kvelden uten å sovne på sofaen i morgen. Jeg har jo flere sider å lese i skatterett til onsdag også nemlig. Som sagt, det er nok å lese det semesteret her. 

God natt folkens, sov godt og drøm søtt!

-Vi blogges!-

God vintermorgen!

I dag har jeg våknet før klokka ringte, men valgte allikevel å ligge i senga og vente på alarmen. Er litt godt det også når klokka ikke enda er 7 om morgenen. Da jeg stod opp var det -17,4ºC, sola var på vei opp og ikke en sky i sikte, så dette blir en god dag. 




Jeg kom meg i thermodressen bare for å finne ut at sikringa i stallen har gått i løpet av natta, så da ble det dagens første oppgave. I tillegg fant jeg ut hvorfor sikringen hadde gått etter et par meldinger med stalleier, så da har jeg fikset så den mest sannsynlig ikke går igjen. Det var en smule kaldt ute, og alle hestene har rim i pelsen og var veldig glade for at frokosten endelig kom. Det er en koselig og veldig takknemlig jobb å komme mat til de, og det hjelper på humøret når mitt eget hoppetroll også har begynt å skjønne at jeg ikke gir henne maten før jeg har fått sjekket at alt står bra til med juret hennes. Og det kan jeg meddele at det gjør, der er det ikke noe melkespreng lengre slik det var de første dagene etter adskillelsen. 



 

Og guttaboys, føllebøllene, de er mer opptatt av å leke enn å spise. De har masse mat igjennom hele dagen, så de spiser når de har lyst. Er bare at oppmerksomhet er viktigere enn mat akkurat da vi fôrer for tiden. Ikke så rart når livet plutselig er blitt uten mammaene og tantene. De henger sammen som erteris, de to. 

Nå som sola er kommet skikkelig i gang her også, så har temperaturen steget med mange grader på bare en time, så tror nok det blir plussgrader i solveggen i dag også. Jeg skal prøve å få leste litt verdsettelse før jeg skal ut igjen å begynne med arbeidsoppgavene ute. Må vaske drikkekar, gjøre klart kraftfôr, fylle fôrsekker og møkke litt på utegangene til ponniene mine. Og så er det plutselig tid for å gi hestene middagen sin. 

Håper dere nyter denne vinterdagen, for det gjør jeg! 

-Vi blogges!-

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » August 2017